M a r t e F o r s b e r g dått N o

.. er lettere enn jeg trodde. Siden mamma ikke er i bra form ennå, så må jeg prøve å få tankene mine over på andre ting mens vi går å venter på enten forbedring eller forverring.

Idag tok jeg storrengjøringa her i hybelen. Vasket alt, av skap, hyller, bord, karmer. Kastet all dritt av mat, papp, papirer, kjøkkenredskaper, medisiner. Reorganiserte alle skap, hyller og knagger. Støvsuget tre ganger, vasket klær, hang de opp og tok oppvaska. Tok vel totalt 3 timer å gjøre alt. Så nå ser det fordømt bra ut her.

Besøkte mamma på sykehuset igjen igår. Det lignet fortsatt ikke på henne, men på en annerledes måte. Hun så nesten frisk ut igår. Hun ligger fortsatt i respirator, men hun får mye væske i seg og dette gjør at hun blir veldig hoven og oppblåst. Hun så ikke lenger ut som bare skinn og bein. Jeg gråt ikke igår.

Det har vært to veldig urealistiske dager nå. Det begynte igår med en telefon fra tante. Mamma er på sykehuset og det er alvorlig. Vi kjørte fra Holmestrand til Skien samme kvelden for å se til henne. Hun lå på intensiven. Det gjør hun ennå. Med respirator. Vi vet ikke hvordan dette kommer til å ende, men tilstanden er stabilt dårlig ennå. Uansett utfall blir det ikke et bra et. Vi må nesten bare ta det dag for dag. Jeg klarte ikke holde tårene tilbake igår når jeg så henne liggende der. Det lignet ikke på mamma. Så tynn og syk. Så hjelpesløs.

Så om det blir lite aktivitet fra meg herfra litt fremover, så er dette grunnen.

Dette er fortsatt veldig uvirkelig for meg.

Heldigvis. Oppe like tidlig som vanlig, men kroppen begynner vel å venne seg til det. Nå sover bolla og tanta har spist en bolle med is. Det er faktisk kun idag og imorra igjen, så er mine måned som barnepasser over. Både deilig og litt rart. Har jo blitt så godt vandt med den lille krabaten. Det skal bli godt å kunne sove litt lenger da. Og når jeg kommer hjem igjen så venter det pakker på posten til meg. PC og sko. Hurra!

Dere ønsket bildet av snø, skal gi dere snø jeg.

;<

Det laver ned med masse hvit dritt. Snø snø snø. Som om ikke det kom nok snø tidligere i uken så kommer den faen meg mer nå. Boksen med kremtopper er borte. Den ble fordelt mellom meg, Camilla og Filip Sebastian. Dette blir en rolig dag, med masse avslapping. Vi trenger alle det. Sov til 1130 idag, noe som gjorde kroppen min glad. Følte meg faktisk ganske uthvilt og jeg spiste en stor frokost (til meg å være).

Allerede nå vet jeg 3 av gavene til bursdagen min, ikke dårlig. Og alle er ting jeg har ønsket meg, noe som gjør meg glad. Fine menneskene <3 Se, det går alltid bra med snille piker. Jeg vet jeg er dårlig på å legge ved bilder i innleggene mine, men det er ikke så jævlig mye å ta bilder av her faktisk. Jeg kan jo ta bilder av snøen, snøen eller snøen. Hva velger dere?

Da var det helg. Det betyr barnefri til mandag. Spist meg overmett på reker og loff, om nomnom. Nå erre dessert med kremtopper og pepsi max faktisk. Begynner en dokumentar om depresjoner og antidepressiva på tv nå. Interessant. Blir en debatt om leger skal tenke litt mer på å skrive ut medisiner så lett. Mange får bivirkningene der de blir mer suicidale, noe som øker selvmordsratene. Selv går jeg jo på Zoloft, som er veldig milde anti-depressiva. Er litt usikker på om de faktisk fungere eller om det bare blir en placebo-effekt. De bivirkningene jeg har merket er trøtthet, slapphet, nedsatt matlyst og generell giddaløs-het. Alt er for det meste et ork og jeg vil aller helst bare sitte inne hele tiden og ikke gjøre en dritt. Er fordømt kjipt å ha det sånn dag inn og dag ut. Jeg savner en livsgnist. Den er borte. Dagene forsvinner fort og jeg klarer ikke planlegge lenger enn til morgendagen. Fremtiden min ser totalt svart ut og jeg føler at jeg kommer til å være på dette stadiet av livet mitt for alltid.

Jeg har selvfølgelig mine gode dager, men de veier ikke opp for mine dårlige dager, dessverre. Jeg smiler og ler i lag med vennene mine, men innerst så er jeg tom. Det er gøy og koslig å være med de, men dagen etterpå så er jeg like langt nede igjen. Det letteste som jeg alltid har gjort, så lenge jeg kan huske, er å spille et skuespill. Late som er i orden, at jeg er glad og sprudlende. Det er lett. Man slipper unna alle spørsmålene og all pratingen om problemene. Jeg liker ikke å prate om problemer mine. Men med tiden blir dette tungt og det sliter på deg mentalt sett. Holder man på med dette lenge nok går man nok på veggen etterhvert. Ting sier stopp og skuespillet ditt fungerer ikke lenger. Jeg er klar over at det jeg gjør ikke gjør ting bedre, tvert imot. Men det er vanskelig å legge fra seg en livslang vane, som jeg brukte som overlevelses-strategi. For å klare meg best i livet så måtte jeg holde kjeft om alle problemer, tanker og følelser, samtidig som jeg klistret på meg et falskt smil for å gi uttrykk for at jeg hadde det problemfritt. Dette tærer på en, sakte men sikkert. Og nå merker jeg at kreftene er borte snart. Men jeg vil ikke gi meg så lett. Jeg skal ikke være en deprimert person som syter over at livet suger bæsj, selv om det er det jeg mener. Jeg prøver å fokusere på de positive tingene i livet, men jeg har aldri hatt så mye positivt i livet mitt. Jeg er takknemlig for vennene mine, mine nære og ikke så nære. Min gjenværende familie, Camilla er alltid her og det vet jeg. Uansett hvor håpløs og nedfor jeg er, så er disse rundt meg. Jeg hadde aldri klart å vært rundt meg, for jeg er drittlei meg selv. Jeg har meg selv og mine problemer så jævla langt opp i halsen nå atte ja. Kan ikke noen bare knipse med fingrene og få alt til å bli bra igjen?

Someone, fix me?! meh, jeg er håpløs.

Nok whine. Nå skal jeg se på denne dokumentaren og spise meg megafeit på Kremtopper <3

På tide med en powernap på 30 min (om jeg er heldig). Ungen sover, da vil jeg også sove. Trøtt. Den ungen har det greit bra. Underholdning i form av kul tante, mat når han er sulten og sover midt på dagen så lenge han vil. Gi meg det livet!

Jeg har verdens snillest (og jeg er kanskje litt utspekulert?) kjæreste. Først er han med på å betale 1100kr på pcen min, så skal han i tillegg kjøpe de råestene skoene (som jeg har whinet på i flere blogginnlegg nedover her) til meg. Jeg begynte bare randomly å mase om dette idag, og så viser det seg at han hadde planer om å kjøpe de, men jeg maste så mye at han kunne ikke skjule det mer haha. Jeg er festlig.

I love my LP <3 (og snart min relativt nye pc og sko)

HURRA!

Hurra for pc-deler!

.. er det noen som har noe til overs? For jeg går så på tomgang nå. Jeg liker ikke å fake a-menneske. Jeg er et b-menneske, om ikke C. Jeg legger meg sent og står opp sent. Done. Men i en uke nå så blir jo alt snudd på hodet. Tidlig i seng og altfor tidlig opp. Jeg trodde at kanskje jeg bare var trøtt om morgenen, men neida. Jeg er ubertrøtt helt til jeg går til sengs igjen klokken 2300. Jeg tok meg selv i å duppe av i 2 sekunder under mating idag. Ikke bra. Totalt så er det 3 dager igjen med passing. Håper jeg har smittet over nok kulhet til han.

Sånn forruten om at jeg er halvdød, så bestilte jeg pc-delene jeg har snakket om idag. Jeg fikk super Preben-pris, totalt kom det vel på 3172,50kr inkl. frakt. Ikke dårlig det. Jeg betaler 2000,- av det og LP betaler resten i bursdagsgave <3.

Nå vurderer jeg å kjøpe skoa til meg selv også, som en uhm.. ekstra bursdagsgave. Jeg drømte forresten at jeg fikk de inatt -.- tragisk.

Snart middag. Jeg er faktisk dødsulten og litt til. Spist litt grøt og is idag. Mettende og sunt! Der kom det en gjesp. meh.

Gi meg disse uber-awesome skoene please? Aaaaahhh, de er på tilbud OG de har de i min størrelse (36,5). Noen? :’(

Awesome sko <3

Ok, edit; Jeg høres ut som en grisk jævel, men det er faktisk veldig sjeldent jeg ønsker meg ting. Og nå, når jeg først ønsker meg noe, så kom det 3940598 flere ønsker. Her er enda et ønske; Give awesome bok.

Som sagt ønsker jeg meg også det tidligere nevnte Ikea-bordet, nye pc-deler (nytt hovedkort, CPU, skjermkort (med støtte for dual-screen) og ram). I tillegg så ønsker jeg meg G15 tastatur, ny awesome gaming mus (husker ikke hva den heter i farta) og medfølgende musematte.

OG, jeg kom faktisk på en ting nå, sånn i forbifarten. En stor, myk og jævlig digg morgenkåpe. I frottè. Mmmm. Det hadde gjort seg det.

Grådig jeg? Nesj, bare optimist.