M a r t e F o r s b e r g dått N o

Fant et bilde på facebook som igrunn er noen år gamle nå gitt, men fint er det likevel. Rikke og Barbie (hunden min, som jeg dessverre måtte gi fra meg). Fine jentene!

Altså, jeg har alltid hatet (Ok, mislikt VELDIG sterkt) barn, babyer og snørrete drittunger. MEN denne videoen her MÅ man jo bare le av.

Elsker denne jenta.

Dro hjem på fredag som vanlig på perm. Håpet på at denne helgen skulle bli litt bedre enn forrige, og det ble den jo forsåvidt også. Nå har jeg blitt så vant til svimmelheten så. Men merker også at jeg får mye lettere angst om dagene, og jeg kan tenke meg at dette er fordi jeg har sluttet på cipralex. Men dette er jo noe jeg må få under kontroll selv, uten piller. Det ble et besøk av Rikke også. Vi fant ut at vi ville ha Sushi, så sushi ble det!

På fredag fikk vi også besøk på kvelden av Steffen og Viola. Ble sittende å skravle til 0330 på natta, og koslig var det! :)

Lørdag spiste LP og jeg ute med søstrene til LP på Jonas B. Gundersen. Også veldig koslig, men jeg kjente at jeg ble veldig fort sliten og en smule angstfylt.

Idag har jeg bare slappet av. Tok en liten shinings på hybelen også da jeg følte det ikke hadde blitt gjort på to uker. Så nå er det fint der til neste perm! Snille Rikke kjørte meg tilbake til BK idag.

Oi, nå som jeg leser dette innlegget innser jeg at det er verdens mest kjedelige innlegg. Oh well, alt er lov på Søndag. Nå er jeg svimmel igjen og skal kvelde.

Her er forøvrig et bilde av meg fra ifjor sommer, da jeg tok permanent. Hot!

Dagen er så som så, nok om det.

Alle ansatte her er på kurs i hele dag, så vi måtte sysselsette oss selv. Det ble en fin tur til Åletjern med grilling av pølser. IGJEN så klarte jeg å glemme kameraet mitt. Hva er greia med det? Tur = kamera. Burde ikke være så vanskelig å huske, men den gang ei. Nå er jeg faktisk helt skutt. Frisk luft er IKKE sunt.

Jeg har beklagelig vis ingen bilder til dere idag, så dere får heller fantasere om meg. Jeg må jo overlate litt til fantasien.

Nå har det vært mye syting på meg de siste dagene, men jeg har faktisk følt meg helt jævlig. Men jeg liker ikke syting, så derfor skal jeg minske min egen syting også. Har faktisk blitt litt bedre idag, så håper det går oppover herfra. Har ryddet og vasket litt klær idag faktisk, så flink er jeg lzm.

Kikket raskt over skapet mitt her nå, og jeg ser fort hva jeg har mye av. Hoodies, no? Og dette er ikke alle engang ;\

Det er tunge dager her nå, alle har opplesing av egenhistoriene sine og jeg kan love dere at det er tungt stoff. Vi har alle rett og slett hatt det helt jævlig. Og enda er det flere hundre familier og barn som har det slik NÅ. Det er ikke før nå i senere tid at det har blitt fokus på rusmisbruk i familier og at man skjønner at det må taes så tidlig så mulig for å unngå mest bivirkninger i ettertid og voksen alder. Jeg er relativt tidlig ute med å skaffe hjelp og jeg håper at det skal gagne meg i fremtiden. Selv føles det ut som en livstid allerede og at jeg er sent ute. Jeg er allerede skadet på mange måter, men forhåpentligvis får jeg mye hjelp her til å klare meg senere. Jeg unner virkelig ingen å ha det slik vi og jeg har hatt det. Sett pris på det dere har om dere er så heldige å ha en fin og oppegående familie.

Det verste jeg hører og ser er drittunger på 13 som sier de hater foreldrene sine fordi de ikke får den ene buksa de vil ha til 1500 kr eller at de ikke får være ute til kl. 12 på kvelden. Folk trenger virkelig å se ting i perspektiv. Du har forhåpentligvis er trygt og godt hjem og det er det som teller. Et sted der du ikke blir dømt, psykisk og fysisk misbrukt, der usikkerheten råder og der det er fyll, bråk, krangling og slåssing hver kveld. Tenk over og sett pris på det dere har. Jeg hadde gjort mye for å få en slik oppvekst og familie. Jeg lurer ofte på hvordan jeg hadde blitt som menneske om jeg hadde hatt det bra. Hva om jeg hadde blitt adoptert av naboene istedet? Men slik ble det ikke og slik er det ikke idag. Det ble som det ble, enten om jeg ville eller ikke og det må jeg leve med idag. Gjøre det beste ut av situasjonen.

Det kan gjelde de nærmeste uten at du vet det. Det kan være familie, naboen din, bestevennen din. Jeg gikk flere år uten å si et pip til vennene mine. Den dag idag er jeg glad for at jeg til slutt fortalte de hva som skjedde. Og jeg er også relativt åpen om situasjonen min idag. Kanskje det kan hjelpe andre med å søke hjelp eller hjelpe noen som er i samme situasjon. Dere som venner kan være der når det trengs, være en god støtte og venn.

Etter jeg sluttet på Cipralex på mandag har jeg bare følt meg verre og verre. Idag har jeg følt meg totalt dritt, tygget og spyttet ut, tom og sliten. Det føles ut som jeg brygger på en skikkelig influensa, men jeg er ikke syk. Blodtrykket og pulsen er grei men jeg er så sinnsvakt svimmel. Håper virkelig dette ikke varer så altfor mye lenger, for jeg er allerede drittlei og sliten. Faen.

Jeg følte meg crazy og sa at frisøren kunne gjøre hva hun ville.