M a r t e F o r s b e r g dått N o

Ja, da er det ikke lenge til vi kan si 2010 (totusenogti). Har skjedd mye dette året. Eller, egentlig ikke, men det har føltes ut som en uendelig langt hår, mye tungt har skjedd, mye jobbing med meg selv har skjedd, mye hjelp til andre har skjedd. Ja, mye. Kanskje ta en liten recap.

• Januar:

Skjedde ikke stort, satt mye barnevakt i holmestrand, noe som selvfølgelig var koselig, men slitsomt. Fikk mye bonding-time med nevøen min, noe som både jeg, søsteren min og sikkert nevøen min også setter pris på. Koselig med en nevø som løper til deg når han ser deg. Så det ble mye togturer att og fram mellom Porsgrunn-Holmestrand denne månenden. Mamma havnet også på sykehuset denne månenden. Ikke bra.

Gullet til tante

• Februar:

Dette ble en tungt månede. Jeg hadde bursdag 6. februar og jeg ble 23 år. Samme dagen gikk mamma bort. Kl. 13 på bursdagen min sovnet hun inn, sekundet de slo av respiratoren. Hun fikk hvile, endelig. Vi var alle samlet rundt henne da hun gikk bort. Det ble mye stress i ukene som fulgte. Jeg og søsteren  min måtte ordne alt som hadde med begravelse, papirmøller, oppsigelser, arv og søknader å gjøre. Og jeg kan love dere, det er MYE som skal ordnes når et menneske går bort. Vi rakk vel aldri å tenke over hva som egentlig hadde skjedd før en uke senere, i begravelsen. Det ironiske da, mamma døde kl. 13, hun ble begravet fredag 13., klokken 1300. Pappa bestemte seg for å slutte å drikke. Dette var løfte han ga til oss, og dette har han holdt. Vi er så utrolig stolte av han, og vi har fått pappan vår tilbake. Det har vært en tung vei dit, og det har vært mange nesten-sprekker. Men han har vært kjempesterk og bedt oss om hjelp, istedet for å dra til byen å ta en dram. Det siste alternativet er jo så lett, men han viste styrke.

• Mars:

Ikke mye som skjedde denne måneden, som jeg husker. Kanskje litt tåkelagt ennå fra Februar.

Fine venner!

• April:

Satt barnevakt igjen. Ikke så mye mer å si om den saken.

Barnepass og hårfarging

• Mai:

Da var tiden for OTC 2009 kommet. Jeg dro inn til Oslo og fikk pyntet armen min, til den nette sum av 10.000kr. SÅ verdt det! Lekte også med likesinnede barn fra Japani i Frogneparken.

Fine armen og sol i Oslo!

• Juni:

Mye sløving, veldig varmt. Brukte mye av tiden på stranda til Rikke.

• Juli:

Samme som Juni. MYE bading, mye svetting  og mye fisking. Vi fikk fiskedilla en periode gitt, og fisk ble det! Også grilling av goood mat og sene kvelder ute med cola og røyk. Fikk meg også en lenge etterlengtet Septumpiercing.

Fint vær og god mat!

• August:

Bryllup til søsteren min 29. August. Og min innleggelse 26. August på Borgestadklinikken i Skien. Her skulle jeg være i 3 mnder.

weddingtime!

• September:

Er på Borgestad ennå, jobber intest.

• Oktober:

Samme som September.

• November:

Vi nærmer oss slutten av året og oppholdet mitt. Det har ogsåblitt kaldt ute og det merkes på energi og humør. Jeg sluttet også på Cipralexen og Vallerganen.

• Desember:

9. desember var vi ferdige. Det ble et veldig tårevått og trist farvel. Men vi skal jo tilbake 4 ganger til neste år, og første gang er nå 13. januar. Var en kjempeopphold. Det var tungt som faen, men jeg tror det er det som måtte til for å løsne på mye av tingene våre. Ting som har ligget hos oss i så lite som 22 år og så mye som snart 50 år, det er på tide å få det ut.

Og vår alles kjære, flotte Regine Stokke gikk bort. Hun var et fyrtårn for oss alle. Hvil, fine Regine.

–

Det er lite bilder fra de siste månedene, da jeg ikke hadde så mye tilgang til kamera, eller gadd ta bilder. Men uansett, godt nyttår alle sammen.  Annen interessant fakta om året: Jeg gikk fra å veie 48 kg til 62 kg (nå ser jeg ikke ut som et vandrene skjelett lenger). Synes det?

Håret mitt har også forandret seg noen antall ganger dette året, har for det meste gått i rødt og rosa. Men her er en liten re-cap på det også:

Og nei, jeg har ingen forsetter, de blir aldri holdt uansett. Jeg tar de heller stille, for meg selv, oppi hodet. Till then, enjoy!

.. det ble få bilder igår, og nesten ingen av de er brukbare. Men det var en kjempekoselig aften. Huset var fullt og maten var nydelig. Pakker var det ingenting å utsette på, det flommet jo over.

Idag føles det heller ut som jeg har blitt syk, men det får gå. Sikkert bare litt svin som har kommet på besøk.

Fikk så utrolig mye fint igår, atte ja. Laptop, et sengeteppet (laget spesielt til meg), asiatisk kokebok (fra lain), pukka-dukke (fra laaain), telys-holdere (også fra lain), masse deilig krepp sengetøy som jeg har ønsket meg og fine klær. Ja, jeg kunne ikke blitt mer fornøyd. Idag spiste vi julelunsj hos svigers (DET er et ord jeg aldri blir vant med tror jeg) og imorgen bærer det avgårde til pappa. Vi får satse på at det er noe 24-timers hoste-snørr-skallebank greier jeg har fått og at jeg er frisk og rask igjen til imorgen.

edit:  Crappy bildet av mitt.. “outfit” igår. GREAT!

Jeg blir inspirert av så mange andre bloggere og jeg er jo så absolutt engasjert i denne saken. Det å gi barna en alkoholfri og rusfri jul.

Vet så altfor godt hvordan det er å ha rus inni bildet i juletidene. Man gleder seg ikke fullt så mye som alle andre kanskje, man kan ikke slappe av hundre prosent og man gruer seg ofte også til å se hvordan det blir. Jula er veldig mye om barn og deres forventninger. Lev opp til disse forventningene. Gi barna noe å glede seg til. Noe å se frem til og ikke noe man kvier seg for.

Altfor mange høytider blir ødelagt pga av rus og alkohol. Mange har ingen gode minner fra høytider. Personlig er jeg ikke så veldig begeistret for julen. Har ikke så altfor mange gode minner å relatere til, derav ingenting å minnes heller. Men nå, som jeg har blitt gammel dame (jada, 23 er ikke gammelt) så får jeg prøve å se fremover. Jeg er voksen nå og kan velge selv hvordan jeg vil feire høytider. Kanskje på tide å lage egne tradisjoner etterhvert også.

Så folkens, tenk først og fremst på barna. Gi de trygghet og gode minner. Gi de noe å glede seg over. Gi de en alkoholfri OG rusfri jul!

bilde fra weheartit.com

Alt er klappet og klart til julaften. Gavene står klare, håret er fikset og ja. Jeg tar det med ro. På julaften blir det nok kjolen som jeg hadde på i bryllupet til søsteren min. Den er fra asos.com.

Ellers skjer det lite om dagen. Var invitert til grøt-lunsj igår, kjempekoselig. Men ja.

Bildet av kjolen fra i høst.

edit: Jeg er med i en konkurranse hos maddisin.com. Prøv lykken du også! Konkurransen finner du her!

Da var jeg ferdig hos frisøren. Denne gangen ble det litt forandring. Forandring fryder, right?

Idag fikk jeg mitt aller først julekort, som er skrevet til MEG. Kan du tru jeg ble overrasket? Kan gratulere Line med å ta julekort-jomfrudommen min. Hurra, jeg er ingen jomfru lenger!

Litt trøtt i trynet, dog

Så, til lørdag er det duket for et besøk til frisøren igjen. Faen som jeg ser ut. Dobørsta på hodet er inn sier de. I så fall er jeg klar som et egg for Vogue photoshooten min! Tror jeg skal prøve noe nytt hos frisøren denne gangen, men dere får se det, alt til sin tid! Etter frisørtimen blir det et besøk til min kjære Bestemor, som faktisk er 96 år. Deretter, kanskje litt sushi med Kine? :3 Eller hva Kine?

Nei, nå er det på tide med litt frokost, aka frokostblanding. Meg og barna, vet dere.

I år har jeg falt helt ut av tellinga til jul. Har jo forsåvidt hatt annet å tenke på, men dog. Glemmer som regel ikke at det snart er jul. Har kjøpt inn LITT julepynt (Nille var min venn) og alle gavene er faktisk pakket, ferdige og skrevet på. Hva er det som egentlig gjenstår da? Å vente? Jeg er ikke god på venting. Jeg klarer det, men jeg liker det ikke.

Det blir rart å ikke skulle dra tilbake til Skien idag. Jeg har gjort det i 15 uker nå, men ikke idag. Spennende. Kanskje jeg må feire litt, med risboller eller noe? Har jo laget risboller til en hel bataljon.

Nei, dagene går til å komme seg tilbake til hverdagen. Jeg har funnet gleden av å spille WoW igjen, men dog ikke for mye. Har kanskje ikke skrevet så mye om spillinga mi her, og det er kanskje noe jeg ikke skal gjøre heller. Men for de spesielt interesserte da, her er Marteh:

Si hei til gimp-magen min!

Jeg kan dog, selv om jeg er gimp, skryte av at jeg har vært medlem av <Forte> siden dag 1 (Ok, mnd 1, men detaljer). Ja, “the real Forte”, som folk ofte spør meg om.

Over til andre ting. Julaften iår blir feiret i Larvik, som i fjor. Blir nok kjempekoselig, også som i fjor.. og nå skriver jeg bare for å skrive, noe som er høyest unødvendig, så jeg stopper meg selv her. Punktum finale.

Da har jeg testet ut hvordan hverdagen fungerer, og jeg må si den er like kjedelig som jeg trodde. Savner rutinene, menneskene og tryggheten. Men dette skal jeg klare. Jeg vil ikke at de 3 mndene skal være bortkastet. Så jeg prøver å gjøre normale, hverdagslige ting. Vaske litt, rydde litt, spise.. Ja, det å spise er en oppgave i seg selv. Når man er vant til faste måltider er det vanskelig å skulle lage mat til selv, 3+ ganger om dagen. Har blitt ferdig med alle julegavene da, om det er en bragd.

Det ble like tungt på onsdagen da vi dro, som jeg hadde tenkt. Tilogmed jeg ble menneskelig da og måtte ty til tårene. Selvfølgelig er det trist å måtte reise fra de du har levd med, delt alt og som mest sannsynlig kjenner deg ut og inn. Men jeg prøver å tenke på at vi bor ikke SÅ langt ifra hverandre. Vi kan besøke hverandre. Jeg må klare å opprettholde kontakten.

Tilogmed flinke Kine har laget seg en blogg, så da kan jeg jo følge med på hva den frøkna driver med hvertfall ;).

Gammelt bildet, men ja.

Idag er vi ferdige. Jeg gru-gleder meg. Søvn i natt ble det manko med. Dere vet vel alle hvordan det er å legge seg når man gleder/gruer seg til noe? Man kan igrunn bare vinke hadetbra til søvnen.

Skal ha noen form for avslutning idag og etter det blir det nok tutekor til de grader. Jeg liker ikke avskjeder.

Vi er faktisk ferdig på onsdag. Det er skummelt, men samtidig litt å se frem til. Jeg kommer til å savne den trygge omgivelsen, de trygge menneskene og de ikke minst den utrolige gruppa jeg har vært med. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne ha kommet i en bedre gruppe. Alle her er så flotte, snille, omtenksomme og morsomme. Og ikke minst sterke. Jeg har lært så mye av dere, alle sammen. Vi har klikket 100% sammen og kommer så godt overens. Det er så avslappet atmosfære her. Vi kan snakke om alt. Er det noe galt så kan vi prate med hverandre, uten å føle noe på det. Vi forstår hverandre med engang, uten å si at ord ofte også. Vi behøver ikke unnskylde oss med forklaringer. Det trengs ikke, vi forstår hverandre bare. Vi er som en liten familie, der alle passer på hverandre og stoler 110% på hverandre. Vi kan snakke om alt. Det er helt utrolig hvor fort disse 3 mndene har gått. Når vi kom hit så var det jo sommer og sol, nå er det jul snart. Fader.

Det skumle blir å komme tilbake til hverdagen. Hva kommer til å skje da? Hvordan kommer jeg til å fungere uten denne tryggheten rundt meg? Jeg krysser fingrene for at jeg ikke knekker og går rett ned i kjellern og tilbake til gamle vaner. Jeg merker jo allerede forandringer i meg selv. Jeg er mer bevisst på tanker og måten jeg oppfører meg på. Jeg har nok ikke klart å forandre på alt ennå, men å bli bevisst på det er en god start.

Vi satt idag og satt opp mål for oss selv. For hva vi skal ha som fokus når vi er ferdige her. Jeg skal jobbe med å ikke være så streng med meg selv, være og tenke mer positivt, bli flinkere til å si nei.. uhm ja. Lista goes on, som vanlig. Alltid noe man kan jobbe med.