Jan 25 2010
25012010
Usj, nå kjenner jeg at snø og slafs kan dra til helvete. Mørketiden er ikke tiden for meg og mitt sinn. Alt er mørkt og grått, ikke bare ute men oppi hodet mitt også. Jeg trenger mer lys, sol og varme. Vinterdepresjon i tillegg til depresjon er ikke en gunstig kombinasjon kjenner jeg. Neida, jeg skal ikke gjøre noe dumt. Men jeg eier ikke noen form for energi i denne årstiden.
Denne årstiden ifjor var toppen av kaka føler jeg. Jeg hadde bursdag, det i for seg er jo sikkert gøy, men mamma døde på bursdagen min ifjor og det satt en helt annen stemning på dagen. Dette blir første bursdagen min etter hun døde og jeg må si jeg var i tvil en periode om hva jeg skulle føle iår. Skal jeg feire meg selv og tenke “hipp hurra!” eller skal jeg sørge mamma og et hun har vært borte 1 år? Det hele er en litt bittersøt greie. Men jeg spurte søsteren min hva hun tenkte om det og vi skal feire meg. Vi skal også ferie Pappa som ikke har rørt en dråpe på et år. Pappa har vært så utrolig flink. Vi er alle så stolte av han!
2009 hadde en treg og tung start og det kjennes absolutt ikke ut som et år siden. Et år siden der jeg gikk på autopilot i flere månender. Et år siden jeg gjorde ting jeg egentlig ikke orker, men måtte. Jeg måtte gjøre det for familien min. Når vi endelig trodde vi fikk en liten pause så var det på’n igjen. Gjennom hele Norges helsevesen og Norges flotte byråkrati. Der satt vi og ba av hele vårt hjerte om hjelp og hva fikk vi? Et innøvd og standarisert svar. Tror aldri jeg har følt meg så hjelpesløs før. Endelig, etter over 20 år så ber pappan min om hjelp og vi må hjelpe han. Men det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort.
Men det gikk bra. Det ordner seg for snille jenter sies det, faen som det burde ordne seg for oss da. Gang på gang gjør vi alt vi kan for å tilfredsstille alle rundt oss og gang på gang for vi oss en midt i trynet tilbake. Det er takka. Kanskje derfor jeg har blitt så kynisk. Skal du ha noe, så må man gjøre det selv. Ikke forvent noe av andre. Ikke spør om hjelp. Klar deg selv. Jeg er den eneste som bryr seg om meg. Og gang på gang har jeg fått bevisst at disse utsagnene stemmer.
I år krysser jeg fingrene for at jeg kan slappe av litt. Kanskje jeg er heldig.
6 responses so far
Så bra med pappaen din!:D Kjenner sjølv til følelsen om man skal feira bursdagen sin når man han mista nokon nært seg, er eit merkelig valg.
SV: Får det heldigvis snart rødt og svart, om eg går for dei fargane. Bring on 17 februar!
Herregud, jente! Nå ble jeg bare kjempelei meg…. synes så utrolig synd på deg som har opplevd så mye fælt. (Vet man ikke skal si “synd på deg”, men det er virkelig det jeg føler nå!)
Jeg er glad dere har bestemt at dere skal feire deg, det fortjener du! Det er det _minste_ du fortjener! Ingen skal behøve å ha det så vondt. Er dette grunnen til at du er på psyk.?
Stor klem!
sv: Skabb faktisk!! :O
“Jeg er den eneste som bryr seg om meg.” noooooo!
Du vet, det er mange som er veldig glad i deg, som bryr seg veeeeldig mye om deg!!
Du har din besm8 steffen!
Du har mange andre gode venner!
Du har din søster!!
Og sist men ikke minst (på flere måter o0o0 ) – MEG!
Du kan føle hva du vil, kan ikke stoppe det, men du skal aldri tvile på at jeg står bak deg som en støtte no matter what :) Jeg elsker deg, og det er ingenting du kan gjøre med det !! :)
-Fatso LP!
LP: Jeg mener i den forstand at til syvende og sist så er det faktisk det. Og det er fakta. Vil ja ha noe så er det best å gjøre det selv. Hvis jeg vil endre noe så må jeg gjøre det. And so on.
Jeg tror det meste vil bli bedre for deg og dine iår.Stå på Marte,du er en jente med kjemperessurser. klem Rolf
Håper du får et bedre år,og hvis pappaen din trenger hjelp med drikkinga, så kan han sikkert gå i en sånn De Norske Lenkene. Har flere jeg kjenner som går der,som har klart seg i mange år :)
Du er tøff som står av stormen, sånn. Og enda tøffere som snakker om det.