Marte Forsberg

Å få et normalt liv igjen

Jeg prøvde. Jeg jobbet. I en uke. Èn stusselig uke. Det var jobben jeg ville ha, jeg fikk en sjanse og jeg ga meg etter en uke. Jeg vet ikke har feilet, men det føles slik ut. Hvertfall på en dag som denne.

Det var ikke en veldig vanskelig jobb. Ikke en tung eller slitsom jobb, men en jobb. Jeg har ikke jobbet (ikke en betalt jobb hvertfall) på over 3 år, så det å komme tilbake er vanskelig, ukjent og tungt. Alt jeg ønsker er en jobb der jeg trives. Der jeg føler meg velkommen, godtatt og flink. Jeg vil jo jobbe med noe jeg føler jeg er flink i, som jeg kan klare å mestre. At jeg kan komme hjem fra en dag på jobb og føle meg sliten, at jeg har gjort noe fornuftig.

Motivasjonen for å jobbe begynner å bleikne litt. Jeg sliter med å se den. Det virker som den er så langt unna at det nesten er umulig. Uten motivasjon så går det ikke. Jeg vil kunne kjøpe en leilighet. Som jeg kan gjøre hva f jeg vil med. Men for å få leilighet må jeg ta opp lån, for å kunne ta opp et lån må jeg ha en fast inntekt (da mener jeg mer enn 8000,- i mnd), for å kunne få en fast inntekt må jeg ha en fast jobb og for å få en fast jobb må jeg finne en jobb som passer meg, noe som tar tid når man ikke har vært i jobb på over 3 år. Veien til leilighet virker uendelig lang og umulig. Jeg vil ikke bli boende i en hybel på 25 kvm med delt bad til evig tid. Men nå sliter jeg med å klare å se fremover.

Det med jobb er komplisert. Jeg er utrolig usikker og følsom, så alt som sies og gjøres tolkes negativt. “Har jeg gjort noe galt?”. “Har jeg sagt noe galt?”. “Kanskje h*n ikke liker meg..”. “Tenk om de synes jeg er dum”. Sånne tanker. Hele tiden. Det blir slitsomt. Jeg forventer ikke at folk jeg omgås er glade 24/7. Kanskje de har en dårlig dag og sier noe til meg i “feil” tonefall. Mer skal det ikke til før hjernen min kverner. “H*n hørtes ikke glad ut nå. Hva har jeg gjort galt? Var det noe jeg sa? Liker h*n meg ikke?”. Argh, slutt, dumme hodet.

Så egentlig, er ikke problemet jobben eller å finne en jobb.

Problemet er meg og min usikkerhet.

Min egen usikkerhet ødelegger for meg.

Jeg ødelegger for meg.

Category: meg/hverdag, psykisk helse

Tagged: ,

11 Responses

  1. Tone says:

    Off, så trist å høre at det ikke funket! Men som du sier – du har prøvd, og du har gjort ditt beste. Mer enn det kan ingen kreve av deg, ikke du selv engang. Selv om det ser umulig ut nå, så kommer det nye sjanser! Tro meg, jeg vet hvor nedtur det er, men det kommer til å gå rette veien etterhvert. Jeg har sikkert sagt det en million ganger før, men: Everything will be okay in the end. If it’s not okay – it’s not the end. Tenker på deg<3

  2. Veronica says:

    Full forståelse for deg. Jeg har da aldri vært sykemeldt eller “inne i systemet”, men har av mange grunner ikke hatt fast jobb selv, blant annet så blri det sommerjobber jeg ikke vil jobbe med seinere og slike småting.

    Jeg vil gjerne ha en fast jobb, men sist jobb var en butikkjobb full av det jeg kaller for kjerring-helveter… så sier vel det alt. Sa opp på dagen. Jeg stakk ikke av hjemmefra da jeg var 17 år for å komme unna ei sånn kjerring for å omgås dem daglig igjen. Jeg har ikke helse til det.

    Så jeg tenker, heller trang økonomi og kjedelig nå, enn å jobbe der. Angrer ikke et sekund. Holdt på å slippe alt og dra etter 3 dager, jobbet 7 dager i strekk pga påsken. Det sa jeg også seinere til hun som tok imot oppsigelsen min, hun forsto alt jeg sa, men hun hevet seg over dem, men forsto jo godt at jeg ikke orket dem selv.

    Har du prøvd dette, å sende åpne søknader til alle bedrifter som frister? Det er det beste tipset jeg har fått. Fikk jobb på bokhandel (SOM LA NED. så jeg slutta jo ikke selv der heller…). De utlyste ikke noe, bare ringte meg en dag. Så slipper du å vente på at DEN kule jobben kommer til deg, send til jobben heller!! Vurder litt utenfor deg selv også, jeg skal sende til noen steder jeg MÅ ta buss til, selv om jeg bor i gåavstand til 90% av alt jeg kan søke på her i byen. Bare for å kanskje starte med noe der. Tar heller buss til noe gøy, for å si det sånn.

    Lykke til!! Du prøver og en dag lykkes du. Det gjør du.

  3. Sol says:

    Huff, da. Jeg har hatt det slik selv minst én gang. Som virket til å vare foralltid. Klem?

  4. Hannah says:

    Hufff… Det er vanskelig, jeg vet det! Jeg har ikke vært på skole/jobb på mange år, og begynte på skolen i januar 2010. Det var drittøft.. Jeg gikk rett i bakken… Men en dag skal jeg klare det, og det tror jeg du kommer til å gjøre også… Og så ville jeg bare si at du er så søt! Og at jeg digger stilen din! Klem

  5. Jeg har forsåvidt vært heldig der…

    Takla overhodet ikke å være student, og raste nesegrus ned i en 2årig depresjon.

    Men jobben jeg har nå er det som holder meg gående, tror jeg. Jeg storttrives på jobben, og er såpass heldig at mine nærmeste overordnede forstår og godtar at jeg kanskje må ta beina fatt midt på høylys dag for å prate litt med folk som jobber på Gla’farmen.

  6. Silje Silje says:

    Kjipt at opplevelsen med å prøve jobb ble slik. Men husk, det trenger ikke bli likt neste gang du prøver, og det er jo en fin tanke :-) Selv om man får en erfaring så kan man få en ny erfaring på samme tingen neste gang. Jeg er HELT sikker på at du får deg en jobb en gang, men kanskje det er vitktigere å jobbe med deg selv en stund og bli venn med følelsene dine, for deretter å gi det et nytt forsøk.

    For du er bra nok, full av livserfaring, smart nok, du gjør en BRA jobb og det VET du at du kan gjøre, så dette er ting som burde vært skrevet på lapper og hengt rundt om kring slik at man kan si det høyt til seg selv og lese det mange ganger om dagen. Du er bra! Du er bra! DU ER BRA!

    Og husk du er ung, du har tid. Og ja, jeg vet hvordan det er at noen sier slikt til en, halo, jeg får høre det hele tiden at jeg har all verdens tid og at jeg er ung. Men jeg er jo faktisk det, så jeg gir kropp og hode den tiden den trenger, så blir det så bra til slutt ;-)

    ps. Ikke jobba på 3 år snart jeg heller nå.

  7. Line says:

    Kjenner følelsen. Eg har sjølv vært så heldig å funnet ein jobb som eg trivast i og har eit hærlig jobbmiljø… Du vil finne ein slik jobb du og, for husk: Alt ordna seg for snille piker:)

  8. Silje Silje says:

    sv: Litt pirk blir det ja. Tenkte du noe pynt på da? Hvilken farge?

  9. Silje Silje says:

    sv: Det jeg kan få til på 5 mm er noen prikker, monster blir litt vanskelig å få til på den størrelsen, men kan prøve. Knæsje farger er jo feks turkis og gul, rosa og gul, limegrønt og rosa eller rødt osv. Hvor lang vil du ha pluggen? 100 kr blir det. Send meg gjerne epost, har fylt den inn i feltet her.

  10. Dette var trist å lese… Men det som er positivt her er at du i det minste har prøvd.. Det er en god start… Ikke gi opp nå søta <3 Dette klarer du. Tenk en dag av gangen, ikke tenk langt frem i tid nå!

  11. liseliten says:

    Jeg kjenner meg så godt igjen, jeg skjønner deg!! Jeg har jo selv vært ufør og uten jobb i fire år, og det var helt jævlig å starte igjen. Jeg trodde jeg var helt skrudd, for folka var fine, jobben var bra, alt var egentlig helt fint, likevel satt jeg og glodde på klokka, ville hjem, gruet meg, og tankene i hodet gikk berserk. Så mange ganger jeg har hatt lyst å gi opp. Jeg tror det tok meg 3-4 måneder før jeg begynte å senke skuldrene litt, og jeg ikke lenger trengte å stupe til sengs av slitenhet da jeg kom hjem. Jeg forstår deg, jeg gjør det..Jeg tror man bare må gi det tid, masse tid, og være sta og holde ut (men selvfølgelig ikke slik at man kjører seg selv til helvete da..). Om ikke denne gangen, så kanskje neste. Ikke mist motet <3 Skjønner at det er enkelt for andre å komme med ord som kanskje ikke hjelper så mye, men likevel.. <3

Leave a Reply

%d bloggers like this: