Jeg ser fortsatt ut som jeg alltid har gjort..

Psykologen leser til eksamen denne uken, så ingen behandling gitt. Men jeg har jo alltids hjemmeoppgavene mine å sysle med. Venter alltid til 1-2 dager før timen med å gjøre de. Skippertak er best. Herregud, jeg har faktisk ingenting fornuftig å komme med nå. Jeg kommer tilbake når hjernen fungerer! HOI!

Kunne du kanskje ha skrevet litt om dine erfaringer om å gå så offentlig frem om dette? Selv har jeg utrolig vanskelig for dette, og har kunn åpnet opp for mine aller nærmeste. Og det først etter 7-8 år. Jeg går selv på Aap, og føler nermest at jeg “lyver” når andre spør om hvorfor jeg ikke er i arbeid ol. Vil du anbefale å heller bare være helt åpen om det? Hvordan har du blitt/blir du tatt imot?

Mine erfaringer er at det er absolutt ikke farlig, kanskje mer det stikk motsatte. Det er jo kjent at psykiske lidelser kommer mer og mer frem i dagslyset, men det er vel fortsatt ikke kjent og trygt for Ola Normann ennå. Betyr det at man er gal? Hører man stemmer? Snakker med høyt med seg selv? Hva betyr det egentlig å slite psykisk? Vi har alle vårt å slite med, noen mer enn andre. Noen (altfor mange) sliter så mye at de ikke klarer å fungere normalt i hverdagen og for mange er det så ille og mørkt at de ikke ser noen utvei og vil ende livet sitt.

Som sagt, jeg har ikke merket noen negative sider ved å være åpen om mine diagnoser og problemer. Jeg har fått gode tilbakemeldinger og ofte er det mange (flere enn man ofte tror!) som kjenner seg veldig igjen i det jeg skriver, føler, tenker og opplever. Dette er jo en kjempestor åpenbaring for både meg og leseren. Man kan altfor ofte føle seg alene om følelsene og tankene man sitter med, men husk at er nok flere som kjenner det akkurat sånn. Ved å snakke høyt (Neida, du bør ikke stå midt i gata og skrike det ut) om det så kan du kanskje komme å kontakt med andre likesinnede? Dele erfaringer, komme med råd og tips. Bare det å ikke føle at man er helt alene om å føle det man føler er ofte en stor lettelse i seg selv. Eller det å vite at din bestevenn, kollega, en foreldre eller voksen vet hvordan du har det kan ofte ha en positiv effekt.

Når det kommer til det å fortelle noen om problemene sine så skjønner jeg veldig godt at det kan være kjempevanskelig og skummelt, som faen. Jeg er en lukket og stille person som helst ikke vil “plage” noen med mine trivielle problemer. Men et sted går grensa for meg også. De som kjenner meg vet mesteparten av hva som foregår med meg, noe som er veldig greit. Om jeg ikke tørr å ta bussen for å møte søsteren min i Tønsberg f.eks så forstår hun det, uten at jeg må forklare å det vide og det brede. Men det viktigste med å skulle fortelle en eller flere om problemene dine er at du selvfølgelig tar det i ditt tempo, når du føler deg klar. Du behøver jo ikke begynne med å spy ut eder og galler om du ikke vil det, men i det små. “Jeg er veldig redd for å ta bussen alene, så det hadde vært fint om du ville blitt med” f.eks. kan jo kanskje være en start.

Når det kommer til at folk (gjerne gamle skolekamerater, som har full Bachelor og master-grad fra BI) skal spørre deg om hvordan det går og hva du driver med, da kjenner jeg ofte at jeg kvier meg. Det føles ofte som en stort nederlag å si det høyt. Jeg følte veldig på det før og gjør forsåvidt det ennå, men ikke i så stor grad. Jeg kan si noe ala “Nei, akkurat nå gjør jeg ingenting..” “Ingenting?” “Neh.. jeg har da god tid!” “Ja, sant hehe”. De fleste samtalene går i den duren. Et stort triks som alltid funker er å vri samtalen over til å handle om de. Alle (de fleste..) elsker å snakke om seg selv og sine bragder (Don’t get me wrong, men det er jo slik ting fungerer). Spør hva DE driver med, jobb, familie eller kanskje om de har noe kontakt med tidligere klassekamerater. Jeg vet jo at jeg ikke ljuger når jeg sier “ingenting”, men jeg skal være enig i et det føles litt ynkelig å si det. MEN, men ljuger hvertfall ikke. Om de virkelig vil grave så kan du si det så enkelt som at “jeg er i behandling for tiden”, “jeg har mitt å slite med akkurat nå” eller “jeg er sykemeldt”. Den siste der kan være litt tricky, da folk flest vil spørre “Åh, hvordan syk er du?”, så du vil nok kanskje ha et klart svar om du skal bruke den.

Nå kom jeg til å tenke på irritasjonen min over å være psykisk syk og ikke somatisk syk. Har man et brukket ben eller arm så er det greit. Er man psykisk syk så er alt litt “jahaaa….”. Men det kan jeg spare til et annet innlegg.

Uansett så håper jeg at noe av dette kan være til hjelp for både Anonym her og andre som føler de står fast i samme situasjon. Og er det noe noen skulle lure på så spør gjerne, enten Anonymt her (eller med navn) eller send med en mail på marteaf@gmail.com om du heller vil det.

Tanker om det nye året.. hva kan jobbes med og hva kan man bli bedre på. Åh, det er så mangt.

• Fortsette å behandling. Prøve å få styr på hodet mitt.
• Se om jeg tørr begynne tenke så smått på jobb etterhvert (Skummelt!!)
• Komme meg mer ut. Sitter for det meste å råtner inne med mindre jeg har en avtale eller må hente pakker på posten.
• Bli sunn.. Nei fuck it.
• Slutte å røy– Nei vent litt nå. Jeg røyker jo ikke lenger. Kun sosialt.. og det skjer jo aldri. Lett.

Så ja, der har dere livet mitt i et nøtteskall. For det meste har jeg mest lyst til å drite i alt som heter forandring, gå i behandling og å jobbe mot å bli bedre. Mye bedre å bare sitte inne alene eller sove bort dagene. Neida, vet det ikke er det smarteste eller beste valget, men det er nå slik det føles. For et depressivt nyttårs-innlegg.

Håper hvertfall dere har hatt en fin feiring (dere ligger kanskje fyllesjuke på sofaen enda men..) og at 2012 blir deres år! Hurra.. og sånn.

Hadde en super julaften i Larvik, der det gikk i hundre og helvete fra vi kom til vi dro. Ribbe med tilbehør ble slukt og gaver ble delt ut. Dro hjem med så utrolig mange fine ting! :3

Ellers har det blitt spist mye mat, vært mye på besøk (Jada, viktig å trene angsten i jula også!) og fått sovet mye. Hvem liker vel ikke å sove?

På nyttårsaften skal vi til Holmestrand. Kalkun står på menyen, noe ingen med vettet i behold kan motstå! :-)

Vurderer å gjøre et LITE oppsummerings-innlegg, siden dette bloggåret har vært bånndrit og litt til. Tror ikke jeg klarer å fylle ut alle månedene engang.

Kanskje jeg heller skal skrive om ting som skal jobbes med i 2012 istedet.

UANSETT; Håper dere har hatt en finfin jul.. og at jeg snart får dratt ut finger’n av ræva og skrevet noe mer her inne. Hoi!

Først; Jeg har fått nye spiraler. 10 mm, i tre. Jeg VIL høyere, men tror virkelig ikke øret mitt vil. Duste-øre.

Second; Behandlingen går bra. Vi analyserer, graver og undrer fælt på hva hodet mitt driver med. Det er absolutt ikke helt som andre hoder. Men det er jo det hjernekrymperen skal fikse. Nå jobber vi med å finne ut hvorfor jeg ikke klarer å spise ute blant folk uten å bli kvalm og å bli angstfyllt. Da mener jeg på kafe eller restaurant. Rare greier spør du meg. Dette må vi komme til bunns i! Dumme hodet.

Third; Det er fader meg snart jul. 1 måned til idag faktisk. Og jeg har ikke begynt på julegaver, som vanlig. Såvidt fått dytta sammen en ønskeliste. I år blir det julefeiring i Larvik, woop!

Fourth; Sjekk jeg er god til å telle på engelsk da! Det er altfor korte dager nå. Altfor lite lys og litt for mye tåke. Humøret er verket opp eller ned. Det bare henger der.. nede. Men som jeg pleier å si: jeg lever da!

Fifth: Er det noe fifth? Egentlig ikke. Jeg har tippa på Viking-lotto da. Satser på at 140millioner-potten er min. BWhah.

HEI!

Forresten! Jeg er på den derre twitter’n. Her er jeg!

Se, jeg har kjøpt nytt webcam, 720p! HD LZM! Så da får vi se Marte i høyoppløslige bilder! Det liker dere?

Vi fikk opp et spisebord og stoler også! Det er ikke verst!

Nei gud, dette var uinteressant.

Dette er hva dere krysset fingrene for, som nå er VÅR! <3

Et lite hint: Esker! ;-)

]]> http://marteforsberg.no/kryss-fingrene-for-oss/feed/ 12 http://marteforsberg.no/litt-hverdagsblogging/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=litt-hverdagsblogging http://marteforsberg.no/litt-hverdagsblogging/#comments Wed, 10 Aug 2011 16:12:10 +0000 Marte Forsberg http://marteforsberg.no/?p=2632 Et helt normal innlegg om hva jeg har handlet og hva jeg har bedrevet tiden med i det siste følger:

Min fine søster har bursdag den 28/8, så igår var vi ute og feiret litt på forhånd med gooood middag. Selv spiste jeg honnigglasert andebryst, aahh. Feiring med kake kommer førstkommende Lørdag.

30. Juli var jeg i bryllup til et vennepar av LP og meg, det var så fint! Legger ikke ut noen bilder, da kanskje ikke alle er like begeistret for det, men det var jo perfekt! Prøver å få tak i et bilde av LP og meg. Søtt.

Seneste idag tok jeg turen til byen for å kjøpe inn litt ymse. Jeg trengte bukser, da de jeg har har blitt så fordømt trange over magen. Passet bra at Cubus hadde 3 for 2. Dog litt overrasket at jeg måtte opp til en 38 igjen, er vant til 36 i cubus-str., men for all del.. om jeg har lagt på meg litt så  blir jeg bare glad! Jeg fant også en gave til min kjære søster, men det snakker vi ikke mer om (jeg VET du blir nysgjerrig nå, Camilla!). OG jeg venter i vill spenning på en pakke i posten. Jeg har nemlig bestilt meg sorte dr. Martens!! Iiihh! :3 Det blir så bra! Fant en selger på eBay, som solgte nye Dr.M til 610 NOK.

Psykologtime til mandag igjen, blir deilig å komme igang igjen. Og jeg merker at sommeren er nesten over. Vil ikke! :<