Jeg går fortsatt til psykolog 1 gang i uka og vi jobber oss fremover. Denne uken skal jeg _prøve_ å klare å ta bussen. Jeg hater bussen og alt den bringer med seg. I tillegg skal jeg kjøre den jævla langt også. Faen. Men LP blir heldigvis med. Jeg satser på å ikke dø av panikkanfall. Orker ikke tenke eller skrive om det igrunn.

Sånn ellers så er livet til Marte Forsberg relativt kjipt og ensomt. Sitter inne 24/7, med mindre det er noe jeg må ha fikset. Synd, men det er sånn det har blitt. Vanskelig å bryte ut av det dumme tankemønsteret “hvorfor gå ut om jeg ikke må?”.

–

Der kom det plutselig en 10 minutters tumblr-pause, midt i skrivinga. SÅ mye har jeg å komme med. Nei, det her går ikke. Klarer ikke presse ut ord. Men, jeg lever da!

1. Favorittplasser? Hjemme, på brygga til Rikke om sommeren og i Holmestrand med fine nevøer og søster.
2. Favorittfarge? Vanskelig, det varierer veldig. Sort og brunt slår alltid ann.
3. Samler du på noe? Smykker til ørene og tatoveringer (om det teller!)
4. Favorittblomst? Japansk kirsebærblomst er alltid fint!
5. Favorittlukt? Regn, nytraktet kaffe og fersk bakst.
6. Hvilket land var det siste du besøkte, utenom Norge? Sverige. En harrytur i ny og ne.
7. Den første tingen du tenker på når jeg sier ‘rød’? Håret mitt.
8. Hvilken radiostasjon hørte du på senest? Nrk p3
9. Hva liker du best i leiligheten din? Senga <3
10. Om du kunne fly, hvor skulle du fløyet først? Japan.
11. Hvor mange blogger leser du fast? har per dags dato 44 blogger jeg følger på bloglovin’.
12. Sover du på en spesiell måte? På magen med tryne godt planta nedi puta.
13. Siste person du ringte til? Rikke.
14. Hvilken by er den fineste du vet? Err.. Porsgrunn? :D
15. Hva heter filmen du sist så på kino? Trolljegern.
16. Hva ser du om du ser til høyre? En vegg med et bilde.
17. Hva gjør deg glad akkurat nå? At jeg får penger imorgen.
18. Hva slags vær er det hos deg akkurat nå? Mørkt og sikkert ganske kaldt.
19. Hva var det siste du spiste? Hjemmelaget pizzaaaa.
20. Hva liker du best med deg selv? Håret.
21. Hvilke land har du vært i? Åh gud. Norge, Sør-Korea, Sverige, England, Danmark, Tyskland, Polen, Skottland, Italia, Tyrkia, Spania, Kreta, Hellas, Korfu, Kypros… listen kan sikkert fortsette litt til.
22. Det siste du kjøpte? Nudler på Asiamat-butikken.
23. Hva stod det på den siste sms-en du fikk? “kom der jeg slapp dere av da”

24. Hva er du flink til? Å tenke negativt.. åh, positive ting. Er der for nevøene mine da!

25. Siste to bøker du leste? “Sjef i eget liv”.. og det var den eneste boka jeg har lest i det siste.
26. Hva lengter du mest etter akkurat nå? Sommer, sol og varme.
27. Hva har du som ringelyd på mobilen? Nyancat-sangen.
28. Favorittfilmkarakter? Forrest Gump og Arnie i “What’s eating Gilbert Grape” er de to første that comes to mind.
29. Hva er viktigst for deg? Min kjære LP, nevøer og søster.

30. Hvem fikk du klem av sist? LP :3

1. Dette er originalen, jeg kjøpte den billige ripoffen av leopard-mønstret bukse fra H&M. 299,-
2. Grønn bukse fra H&M. Pris.. err… 199,- tror jeg.
3. Skinnjakke fra H&M. 399,- (har kjøpt nagler og studs fra ebay også.. pimpin’ it up!)
4. Denim-skjorte fra Gina Tricot. 199,-
5. Topp fra Gina Tricot. 149,-
6. Jakke/kåpe-ting fra Vero Moda. 499,-
7. Ikke avbildet fordi ingen bryr seg om hvordan den ser ut, SSD-Disk: 1200,-.

8. Heller ikke avbildet, fordi jeg ikke finner bildet av de, men 2 bandeu(?)-bh’er MED stropper (fordi puppene mine er for små til å holde oppe de uten stropper..) fra Cubus. 2 for 149,-.

Jeg ser fortsatt ut som jeg alltid har gjort..

Psykologen leser til eksamen denne uken, så ingen behandling gitt. Men jeg har jo alltids hjemmeoppgavene mine å sysle med. Venter alltid til 1-2 dager før timen med å gjøre de. Skippertak er best. Herregud, jeg har faktisk ingenting fornuftig å komme med nå. Jeg kommer tilbake når hjernen fungerer! HOI!

Kunne du kanskje ha skrevet litt om dine erfaringer om å gå så offentlig frem om dette? Selv har jeg utrolig vanskelig for dette, og har kunn åpnet opp for mine aller nærmeste. Og det først etter 7-8 år. Jeg går selv på Aap, og føler nermest at jeg “lyver” når andre spør om hvorfor jeg ikke er i arbeid ol. Vil du anbefale å heller bare være helt åpen om det? Hvordan har du blitt/blir du tatt imot?

Mine erfaringer er at det er absolutt ikke farlig, kanskje mer det stikk motsatte. Det er jo kjent at psykiske lidelser kommer mer og mer frem i dagslyset, men det er vel fortsatt ikke kjent og trygt for Ola Normann ennå. Betyr det at man er gal? Hører man stemmer? Snakker man høyt med seg selv? Hva betyr det egentlig å slite psykisk? Vi har alle vårt å slite med, noen mer enn andre. Noen (altfor mange) sliter så mye at de ikke klarer å fungere normalt i hverdagen og for mange er det så ille og mørkt at de ikke ser noen utvei og vil ende livet sitt.

Som sagt, jeg har ikke merket noen negative sider ved å være åpen om mine diagnoser og problemer. Jeg har fått gode tilbakemeldinger og ofte er det mange (flere enn man ofte tror!) som kjenner seg veldig igjen i det jeg skriver, føler, tenker og opplever. Dette er jo en kjempestor åpenbaring for både meg og leseren. Man kan altfor ofte føle seg alene om følelsene og tankene man sitter med, men husk at er nok flere som kjenner det akkurat sånn. Ved å snakke høyt (Neida, du bør ikke stå midt i gata og skrike det ut) om det så kan du kanskje komme å kontakt med andre likesinnede? Dele erfaringer, komme med råd og tips. Bare det å ikke føle at man er helt alene om å føle det man føler er ofte en stor lettelse i seg selv. Eller det å vite at din bestevenn, kollega, en foreldre eller voksen vet hvordan du har det kan ofte ha en positiv effekt.

Når det kommer til det å fortelle noen om problemene sine så skjønner jeg veldig godt at det kan være kjempevanskelig og skummelt, som faen. Jeg er en lukket og stille person som helst ikke vil “plage” noen med mine trivielle problemer. Men et sted går grensa for meg også. De som kjenner meg vet mesteparten av hva som foregår med meg, noe som er veldig greit. Om jeg ikke tørr å ta bussen for å møte søsteren min i Tønsberg f.eks så forstår hun det, uten at jeg må forklare å det vide og det brede. Men det viktigste med å skulle fortelle en eller flere om problemene dine er at du selvfølgelig tar det i ditt tempo, når du føler deg klar. Du behøver jo ikke begynne med å spy ut eder og galler om du ikke vil det, men i det små. “Jeg er veldig redd for å ta bussen alene, så det hadde vært fint om du ville blitt med” f.eks. kan jo kanskje være en start.

Når det kommer til at folk (gjerne gamle skolekamerater, som har full Bachelor og master-grad fra BI) skal spørre deg om hvordan det går og hva du driver med, da kjenner jeg ofte at jeg kvier meg. Det føles ofte som en stort nederlag å si det høyt. Jeg følte veldig på det før og gjør forsåvidt det ennå, men ikke i så stor grad. Jeg kan si noe ala “Nei, akkurat nå gjør jeg ingenting..” “Ingenting?” “Neh.. jeg har da god tid!” “Ja, sant hehe”. De fleste samtalene går i den duren. Et stort triks som alltid funker er å vri samtalen over til å handle om de. Alle (de fleste..) elsker å snakke om seg selv og sine bragder (Don’t get me wrong, men det er jo slik ting fungerer). Spør hva DE driver med, jobb, familie eller kanskje om de har noe kontakt med tidligere klassekamerater. Jeg vet jo at jeg ikke ljuger når jeg sier “ingenting”, men jeg skal være enig i et det føles litt ynkelig å si det. MEN, men ljuger hvertfall ikke. Om de virkelig vil grave så kan du si det så enkelt som at “jeg er i behandling for tiden”, “jeg har mitt å slite med akkurat nå” eller “jeg er sykemeldt”. Den siste der kan være litt tricky, da folk flest vil spørre “Åh, hvordan syk er du?”, så du vil nok kanskje ha et klart svar om du skal bruke den.

Nå kom jeg til å tenke på irritasjonen min over å være psykisk syk og ikke somatisk syk. Har man et brukket ben eller arm så er det greit. Er man psykisk syk så er alt litt “jahaaa….”. Men det kan jeg spare til et annet innlegg.

Uansett så håper jeg at noe av dette kan være til hjelp for både Anonym her og andre som føler de står fast i samme situasjon. Og er det noe noen skulle lure på så spør gjerne, enten Anonymt her (eller med navn) eller send med en mail på marteaf@gmail.com om du heller vil det.

Tanker om det nye året.. hva kan jobbes med og hva kan man bli bedre på. Åh, det er så mangt.

• Fortsette å behandling. Prøve å få styr på hodet mitt.
• Se om jeg tørr begynne tenke så smått på jobb etterhvert (Skummelt!!)
• Komme meg mer ut. Sitter for det meste å råtner inne med mindre jeg har en avtale eller må hente pakker på posten.
• Bli sunn.. Nei fuck it.
• Slutte å røy– Nei vent litt nå. Jeg røyker jo ikke lenger. Kun sosialt.. og det skjer jo aldri. Lett.

Så ja, der har dere livet mitt i et nøtteskall. For det meste har jeg mest lyst til å drite i alt som heter forandring, gå i behandling og å jobbe mot å bli bedre. Mye bedre å bare sitte inne alene eller sove bort dagene. Neida, vet det ikke er det smarteste eller beste valget, men det er nå slik det føles. For et depressivt nyttårs-innlegg.

Håper hvertfall dere har hatt en fin feiring (dere ligger kanskje fyllesjuke på sofaen enda men..) og at 2012 blir deres år! Hurra.. og sånn.

Hadde en super julaften i Larvik, der det gikk i hundre og helvete fra vi kom til vi dro. Ribbe med tilbehør ble slukt og gaver ble delt ut. Dro hjem med så utrolig mange fine ting! :3

Ellers har det blitt spist mye mat, vært mye på besøk (Jada, viktig å trene angsten i jula også!) og fått sovet mye. Hvem liker vel ikke å sove?

På nyttårsaften skal vi til Holmestrand. Kalkun står på menyen, noe ingen med vettet i behold kan motstå! :-)

Vurderer å gjøre et LITE oppsummerings-innlegg, siden dette bloggåret har vært bånndrit og litt til. Tror ikke jeg klarer å fylle ut alle månedene engang.

Kanskje jeg heller skal skrive om ting som skal jobbes med i 2012 istedet.

UANSETT; Håper dere har hatt en finfin jul.. og at jeg snart får dratt ut finger’n av ræva og skrevet noe mer her inne. Hoi!

Først; Jeg har fått nye spiraler. 10 mm, i tre. Jeg VIL høyere, men tror virkelig ikke øret mitt vil. Duste-øre.

Second; Behandlingen går bra. Vi analyserer, graver og undrer fælt på hva hodet mitt driver med. Det er absolutt ikke helt som andre hoder. Men det er jo det hjernekrymperen skal fikse. Nå jobber vi med å finne ut hvorfor jeg ikke klarer å spise ute blant folk uten å bli kvalm og å bli angstfyllt. Da mener jeg på kafe eller restaurant. Rare greier spør du meg. Dette må vi komme til bunns i! Dumme hodet.

Third; Det er fader meg snart jul. 1 måned til idag faktisk. Og jeg har ikke begynt på julegaver, som vanlig. Såvidt fått dytta sammen en ønskeliste. I år blir det julefeiring i Larvik, woop!

Fourth; Sjekk jeg er god til å telle på engelsk da! Det er altfor korte dager nå. Altfor lite lys og litt for mye tåke. Humøret er verket opp eller ned. Det bare henger der.. nede. Men som jeg pleier å si: jeg lever da!

Fifth: Er det noe fifth? Egentlig ikke. Jeg har tippa på Viking-lotto da. Satser på at 140millioner-potten er min. BWhah.

HEI!

Forresten! Jeg er på den derre twitter’n. Her er jeg!

Se, jeg har kjøpt nytt webcam, 720p! HD LZM! Så da får vi se Marte i høyoppløslige bilder! Det liker dere?

Vi fikk opp et spisebord og stoler også! Det er ikke verst!

Nei gud, dette var uinteressant.