M a r t e F o r s b e r g dått N o

Det er både gøy og morsomt med innlegg som er useriøse (Jeg mener 100% det som står i de, dere skjønner hva jeg mener daaaa), men hvordan går det med meg? Er det i det hele tatt noen som bryr seg eller lurer på det? Sikkert ikke, men jeg skriver litt om det fordi jeg, så tenk!

Nei, hvordan går det egentlig? Jeg lever da, som jeg pleier å si. Ting er jo ikke ille, ingenting fælt har skjedd og jeg er ikke trist. Jeg er bare likegyldig føler jeg. Jeg har ikke ork, gidd eller lyst til noe. Jo, jeg har lyst til å være glad. Jeg vil kunne oppriktig si at “Nå er jeg glad!”.

Det er mye dødtid på sommeren, psykologen er på ferie, jeg er på ferie (jajaj, jeg har ferie året rundt. Spar meg.). Har vært flink da. Kommet meg ut, lenger enn matbutikken. Vært både på Flisa, Kløfta, Arendal og Kristiandsand. Møtt nye mennesker og vært sosial. Jeg hater å møte nye mennesker og å være sosial, men jeg lar alltid tvilen komme til gode. Noen ganger blir jeg positivt overrasket, andre ganger trekker jeg meg fint tilbake i skjellet mitt igjen.

Kjenner jeg allerede gruer meg veldig til høst og vinter. Bruker nok mer energi på det enn å faktisk glede meg over den ræva sommeren som har vært. Frøken Positiv, det er meg!

Forhåpentligvis så skjer det positive ting fremover. Vil ikke snakke for høyt om det ennå, men dere får nok høre om det når ting er i boks!  Håper bare Herr Flaks husker hvor jeg bor. På en eller annen finurlig måte så går han seg alltid vill når jeg trenger han mest.

Så ja, det var nå en liten oppdatering. Jeg lever, ting er kjipt og litt håpløst i topplokket, men det er det jo alltid. No need to worry! :3

Hei, du ukjente, fine leser som sendte meg et kort idag. Takk for at DU er deg og sender slike fine, små oppmerksomheter til uvitende “bloggere” som meg. Jeg har no clue om hvem du er, men det er kanskje hele poenget! ;-)

TUSEN takk hvertfall. You just made my day!

Fikk forresten et nytt smykke i posten igår, som jeg har hatt lyst på så lenge, men det har vært litt for dyrt for meg. Men for en stund siden så kom det på tilbud og da MÅTTE jeg jo slå til. Det er et anatomisk korrekt hjerte-kjede i sølv. Jeg synes det er kjempefint, originalt men likevel unikt. Kjedet er massivt og man ser alle de flotte detaljene. Forøvrig så elsker jeg alt fra denne nettbutikken, så ta en titt.

Vært på farta i det siste. På fredag dro vi først inn til Sandefjord for å feire Hannah sin bursdag. 1-årsdagen er alltid stas! Senere på kvelden kjørte vi videre innover mot Kløfta, for de som vet hvor det er. Vi trodde først det var i Oslo (noe det IKKE var) og så etter nærmere ettertanke tenkte vi “aahh Lillestrøm!”, men det var jo ikke i nærheten det heller. Kløfta er bare Kløfta. Nær Gardemoen kanskje? Her overnattet vi fra fredag til søndag og på Lørdagen dro vi til Sverige for å harry-shoppe litt. Viktig det. Kom hjem med ikke mindre enn 4 kartonger røyk, 13 brett brus, 92342094 pakker Bacon og litt smågodt. I tillegg fant jeg sushi på Nordbyn. Bwahah.

På veien stoppet vi innom Holmestrand for å slippe av litt last hos søsteren min.

Så nå er det tilbake til “hverdagen”. Ikke at jeg har så mye å ta for meg, men hverdag non the less. Onsdag er det time hos psykologen igjen.

Listen er lånt av Flickan utan skor :3

Da var jeg my old self.. igjen.

Stikker ut i sola en tur jeg. WOOP!

Det skjer lite i Martes liv om dagen. Helgen ble tilbrakt i Holmestrand med et stykk fin søster og 2 stk nevøer. Den ene er i trassalderen og den andre vil ikke sove. Men koselig var det uansett! :)

Igår ble det en tur ut på Jonas B. Gundersen med min Rikke, etterfulgt av en spontan 2-manns dugnad i bakgården her. Vi har ikke tvangstanker. Neida. Senere på kvelden kom søsteren min og vi dro med oss Pappa på grava til mamma for å legge ut noen nye blomster. Hun skulle ha feiret bursdag den 18. April.

Dagen idag startet med et møte med veilederen min i GREP. Vi kom frem til at vi skal vente til etter timen min på DPS med å eventuelt kikke etter en praksisplass. Har forresten fått time 2/5, så det ser jeg veldig frem til. Frem til da så får jeg smøre meg med tålmodighet.

Ting er det samme, gamle og grå om dagen. Prøver å glede meg til de positive tingene som skjer fremover. Som timen hos DPS og OTC i slutten av April. Prøver!

Har lett for å isolere meg om dagen. “Hvorfor gidde å gjøre noe?” “Hva får jeg ut av det?” “Orker ikke.” “Gidder ikke.” “Vil ikke.” Den positive hjernen min er alltid like fin!

I’m aliiiiiive! Sånn ca hvertfall.

Siden sist har jeg vært både i det store utland, vår hovestad og tatt en togtur. Når jeg sier det store utland snakker jeg selvfølgelig om Sverige. Når jeg sier vår hovedstad snakker jeg selvfølgelig om Porsg–.. erhm, Oslo. Og togturen var hjem fra Oslo.

12. Mars var jeg  på party i Oslo. Ferry Corsten & BT, dette måtte jeg jo få med meg. For å gjøre det skikkelig store ut av dagen drar jeg med meg guttene mine til Sverige først, for litt harry-shopping. Jeg poppa en Postafen og avgårde dro vi. 1530 var vi vel ferdig i Sverige og vel fremme i Oslo. Oslo skremmer meg. Alle menneskene, all hasjen jeg ble tilbydd på 1 minutt og ikke minst at jeg er den verste Oslo-nooben i manns minne. De stedene jeg med sikkerhet kan i Oslo er Oslo S, Oslo City (tror jeg..), Karl Johan, Stortinget og Slottet. Jeg fant nå frem til dit jeg skulle overnatte (eller.. jeg ble møtt på Karl Johan). Der slang jeg fra meg baggen min før jeg løp ut for å kaffe-prate-klemme på Kine. Fineste Kine!

Etter en god stund med prating og kaffedrikking vendte jeg tilbake til overnattings-sofaen min. Der begynte vorset og folk ramlet inn døren helt til klokken ble 2230. Da skulle vi bevege oss ut mot Sentrum Scene. Men ikke Marte, for Marte skulle få et av de større og verre angstanfallene sine. Hva utløste det? Jo, en som kastet opp. Jeg så ikke noe, men jeg så på han at han hadde kastet opp (litt spy på leppa er sjarmerende) og det trigget hele meg.

Pinlig. Tror jeg var et par sekunder fra å besvime litt, men jeg klarte meg. 20 min senere, har jeg fått roet meg ned, pustet litt og bare forklarte lett hva som foregår. Vi tuslet rolig ut. Ting ble bedre etterhvert. Vi kom oss inn på Sentrum Scene og rett inn i settet til BT. Det var insane skal jeg si dere. Det TOK AV. Og folk tok  jo enda mer av når sanger som Flaming June og Love comes again ble spilt. Woop!

Ferry Corsten kommer på (husker ei når..) og folk tar enda mer av. Helt ærlig ble det spilt litt lite klassikere for min del og litt lite melodiøse låter, men absolutt er bra set. Spesielt når han drar Carte Blanche nærme slutten. WOOP.

Ting avsluttet rundt 0300-0330 og vi tusler ut for å finne nattmat. Det ble.. gyros i nanbrød. Hva f er gyros? Uansett, god var den. Tilbake til leiligheten, hoppe i sofaen og sovne. 0430 sovna jeg. Ikke så rart, med tanke på dagen. Opp 9, poppe Postafen (som har bivirkning: TRØTT SOM FAEN), reise til Sverige, handle blant masse folk (Hei sosial angst), finne frem i Oslo alene (Hei sosial angst!), møtte MASSE nye folk (Hei sosial angst!), få et helsikkes angstanfall ( Hei angst!), gå ut blant masse fulle, ukjent folk (Hei sosial angst). Ikke rart jeg sovna fort. Hjernen min var jo helt svett, stakkars.

UANSETT. Helgen var fin, tross angst. Helvetes drit. Og selv om jeg ikke hadde gledet meg. Ikke at jeg gleder meg til NOENTING uansett disse dagene. Hei depresjon? Venter time hos psykologen. Faen.

For et koselig og sprudlende innlegg! :’D

Ferry Corsten står helt fremst der, i midten! Helt sant!

.. så har jeg blitt mørkhåret.. igjen. Følte for å gli litt mer inn i mengden, så da ble det brun-sort hår. Excuse det dårlig webcam-bilde og det overredigerte bilde :’D