16032011
Mar 16, 2011, av Marte Forsberg
I’m aliiiiiive! Sånn ca hvertfall.
Siden sist har jeg vært både i det store utland, vår hovestad og tatt en togtur. Når jeg sier det store utland snakker jeg selvfølgelig om Sverige. Når jeg sier vår hovedstad snakker jeg selvfølgelig om Porsg–.. erhm, Oslo. Og togturen var hjem fra Oslo.
12. Mars var jeg på party i Oslo. Ferry Corsten & BT, dette måtte jeg jo få med meg. For å gjøre det skikkelig store ut av dagen drar jeg med meg guttene mine til Sverige først, for litt harry-shopping. Jeg poppa en Postafen og avgårde dro vi. 1530 var vi vel ferdig i Sverige og vel fremme i Oslo. Oslo skremmer meg. Alle menneskene, all hasjen jeg ble tilbydd på 1 minutt og ikke minst at jeg er den verste Oslo-nooben i manns minne. De stedene jeg med sikkerhet kan i Oslo er Oslo S, Oslo City (tror jeg..), Karl Johan, Stortinget og Slottet. Jeg fant nå frem til dit jeg skulle overnatte (eller.. jeg ble møtt på Karl Johan). Der slang jeg fra meg baggen min før jeg løp ut for å kaffe-prate-klemme på Kine. Fineste Kine!
Etter en god stund med prating og kaffedrikking vendte jeg tilbake til overnattings-sofaen min. Der begynte vorset og folk ramlet inn døren helt til klokken ble 2230. Da skulle vi bevege oss ut mot Sentrum Scene. Men ikke Marte, for Marte skulle få et av de større og verre angstanfallene sine. Hva utløste det? Jo, en som kastet opp. Jeg så ikke noe, men jeg så på han at han hadde kastet opp (litt spy på leppa er sjarmerende) og det trigget hele meg.
Pinlig. Tror jeg var et par sekunder fra å besvime litt, men jeg klarte meg. 20 min senere, har jeg fått roet meg ned, pustet litt og bare forklarte lett hva som foregår. Vi tuslet rolig ut. Ting ble bedre etterhvert. Vi kom oss inn på Sentrum Scene og rett inn i settet til BT. Det var insane skal jeg si dere. Det TOK AV. Og folk tok jo enda mer av når sanger som Flaming June og Love comes again ble spilt. Woop!
Ferry Corsten kommer på (husker ei når..) og folk tar enda mer av. Helt ærlig ble det spilt litt lite klassikere for min del og litt lite melodiøse låter, men absolutt er bra set. Spesielt når han drar Carte Blanche nærme slutten. WOOP.
Ting avsluttet rundt 0300-0330 og vi tusler ut for å finne nattmat. Det ble.. gyros i nanbrød. Hva f er gyros? Uansett, god var den. Tilbake til leiligheten, hoppe i sofaen og sovne. 0430 sovna jeg. Ikke så rart, med tanke på dagen. Opp 9, poppe Postafen (som har bivirkning: TRØTT SOM FAEN), reise til Sverige, handle blant masse folk (Hei sosial angst), finne frem i Oslo alene (Hei sosial angst!), møtte MASSE nye folk (Hei sosial angst!), få et helsikkes angstanfall ( Hei angst!), gå ut blant masse fulle, ukjent folk (Hei sosial angst). Ikke rart jeg sovna fort. Hjernen min var jo helt svett, stakkars.
UANSETT. Helgen var fin, tross angst. Helvetes drit. Og selv om jeg ikke hadde gledet meg. Ikke at jeg gleder meg til NOENTING uansett disse dagene. Hei depresjon? Venter time hos psykologen. Faen.
For et koselig og sprudlende innlegg! :’D

Ferry Corsten står helt fremst der, i midten! Helt sant!

























