M a r t e F o r s b e r g dått N o

Det er ikke så veldig personlig enda, men jeg har nok av tid til det. Det ser også bomba ut her nå, kun etter 4 dager, ikke dårlig. Er det bare jeg som ser at hotellet er fra forrige århundre? Legg spesielt merke til de flotte gardinene og nydelige flisene på badet.

PS: Ja, jeg har på Hannah Montana på TV -.-

Hvertfall så klar som jeg kan bli til imorra. Skal møte opp kl. 10 på Borgestad-klinikken. Har pakket for et helt år ser det ut som, men heller for mye enn for lite. Rart å tenke på at imorgen på denne tiden så ligger jeg alene i Skien på et hotellrom faktisk, gratis og greier. Høres kanskje ikke så ille ut? Vel, det er nok mer til historien enn som så. Blir gruppeterapi hver dag, 5 dager i uken, 3 mnder fremover. Er ferdig og ute derfra 9. desember. Høres igrunn som en evighet for meg, men jeg føler jeg er mentalt forbredt på at det blir en lang stund.

Skal prøve å få blogget imorgen om hvordan det går der, om jeg orker. Blir nok en hektisk dag, med mange nye inntrykk å ta inn. Kommer sikkert til å bli psykisk utslitt. Ønsk meg lykke til.. sånn seriøst lzm, Ønsk meg lykke til!

. .til jeg skal legges inn. Det høres mer skummelt ut enn det det er, håper jeg. Skal være på Borgestadklinikken i 3 måneder, og jeg skal bo der. Gruppen jeg skal være i er en gruppe for Voksne barn av Rusmisbrukere. Vet ikke helt hva jeg skal forvente meg, men hører kun godord om gruppen. Den skal visst være veldig bra, effektiv men også intens. Det blir jo veldig intesnt når man skal gå, leve,  sove og tenke på denne gruppen.

Håper virkelig at jeg kommer ut som et bedre menneske, som også kanskje kan få seg en jobb som andre normale mennesker.

Tar selvfølgelig med laptopen min ditt, så blogging derfra blir det nok.

Det har skjedd mye de siste dagene og det har gått i ett. Derfor lite blogging. Pappa har blitt lagt inn på BK og det er flott. Imorgen skal jeg til BK selv og så fastlegen. Kommer nok til å snakke endel imorra om når jeg skal bli innlagt. Dette skjer ikke før 26. August men det er fortsatt endel spørsmål. Bare jeg får enerom og internett så er jeg egentlig fornøyd. Men ja, mer om dette kommer nok senere.

Her er noen tilfeldige bilder jeg fant på kameraet mitt.

.. er en kjip dag. Skjer ingenting. Jeg har sovet usaklig mye idag. Sånn går det når man ikke tar Vallergan før klokken 01.30 på natten. Skjedd lite idag. Nerdet og slappet av. Spilt CS, sett på Naruto og spist godteri.

Var hos psykologen min på torsdag som var. Nevnte at jeg vil prøve noe annet enn Zoloft, da jeg føler de ikke har noen effekt på meg lenger. Så jeg skal tilbake dit nå til torsdag og snakke om  nedtrapping og eventuelt prøve et annet preparat. Trappet opp dosen med Vallergan til to tabletter om dagen, så vi får se om det hjelper.

Snakket mest om fremtiden og at jeg ikke klarer å se for meg noen fremtid, whatsoever. Jeg føler og tror at jeg kommer til å være på det stadiet jeg er på nå for resten av livet. Jeg forblir en taper uten liv, jobb, utdannelse og gleder. Hele tanken drar humøret mitt rett ned i kjellern og jeg klarer ikke komme meg opp derifra. Det er en stor ond sirkel. Hvor skal jeg begynne? Hva skal jeg jobbe med? Hvordan skal jeg jobbe med det? Hva er vitsen om det ikke hjelper? Kommer jeg til å bli frisk? Jeg har alltid følt meg som et utskudd, annerledes og at jeg ikke passer inn noen steder. Om det er skole, jobb, venner og generelt å omgås med mennesker. Jeg føler meg så annerledes. Kanskje jeg er for kompleks for mitt eget beste. Ingen forstår meg 100% føler jeg. Og det er tusen ting føler og tenker. Likevel klarer jeg ikke løsne opp denne knuten med problemer, tanker, negative følelser og dritt. Aller helst vil jeg bare sove vekk alt. Da kan jeg ikke tenke negativt, folk kan ikke kritisere meg og jeg kan bade i min egen bæsj.

Men ja, dette ble veldig emo (blablalba, det er jo ikke det emo står da!!11). Fuck off. Har sikkert en ræva dag bare. Gi meg en dag, så er jeg glad igjen.

Kos dere med random bilder.

I arrived in Holmestrand at 1730 today. Been a busy day, with lots of public transport, which I hate. But I don’t have a license, and neither will I get one since driving a car scares the shit out of me. So I have to stick to public transport. I’m never satisfied.

Gonna babysit my nephew again for 2 days. Should be okey. Although I’m feeling rather tired of people these days. No offense to my family, friends or boyfriend. It’s nothing personal. I just need my space. If I’m not here babysitting my nephew I’m at home with my boyfriend, and if he is at work I’m having visitors over that I don’t have the heart to say no to. I’m gonna kill myself someday if I don’t start taking care of Me soon. I’m always trying to make others happy before myself. I don’t care about myself or how I’m feeling. So to people who ask me out or wants to play with me and I say “no, not today” it’s nothing personal at all. I enjoy my own company and sometimes I NEED it. I have to learn to say No.

So, soon time for some homemade lasagne. Mmmm!

For å summere opp dagen min i stikkord så snakker tittelen for seg. Jeg skulle til psykologen 1045, så banken, post-kontoret og hente ut en pakke og så Narvesen for å rive med meg de siste tatoverings-bladene som stod igjen i hyllen, siden det var 25% avslag på alle utenlandske blader. Frokosten ble kjøpt på ICA og bestod av potetstappe, pølsebiter og bacon. Kan forøvrig dele at jeg tror noen mistet hele saltbøssa nedi potetmosen. Den svei bra nedi magen.

Pakken jeg hentet på posten innholdt to små gaver til meg selv fra komplett.no og en gave til min kjære “mann” (se posten under). Han har bursdag 1. Mars så jeg kjøpte like godt en tidlig bursdagsgave til han. En musematte fra QPAD med Dota allstars loadingscreenen på. De som vet hvem Steffen er vet at han lever og ånder for dota. Bilder kommer nok litt lenger ned i posten her.

Hos psykologen ble det snakket mest om mamma sin død, begravelsen, at søsteren min og jeg er ubeskrivelig flinke piker og at jeg har et ekstremt sort/hvitt syn på ting og det er ikke rart i jeg er deprimert når jeg tenker som jeg gjør. Heia nazi-hodet mitt. Jeg fikk også en “oppgave” til neste time, nemlig å finne mitt svar på “Hvordan bli ‘sterkere’ ved å bli ‘svakere?”. Altså, greia med at dette kom opp er at jeg ser på visse ting som enten eller. Som f.eks så ser jeg på meg selv som svak om jeg viser følelser, snakker om følelser, gråter og hvis det er ting jeg ikke klarer å håndtere/takle. Jeg ser derimot på meg selv som sterk om jeg da klarer å skjule følelsene mine eller late som jeg ikke bryr meg, ikke snakke om følelser, ikke gråte og jeg MÅ klare å gjennomføre visste ting. Så om jeg da f.eks gråter så er jeg plutselig kjempesvak og jeg blir sint på meg selv for at jeg blir det. Meh. Hvorfor skal jeg være så fordømt komplisert?

Idag får jeg prøve å slappe av litt, raide litt i wow kanskje.. Jah.

—

To summarize my day today, take a look at the title. I went to my shrink at 1045, then the bank, postal-office to pick up a package and then I stopped by Narvesen (a norwegian kiosk-chain) to ransack them for their last tattoo-magazines since they were 25% off. My breakfast consisted of mashed potatoes, sausages and bacon. On a sidenote; I think someone dropped the saltshaker into the mashed potatoes. It hurt my belly!

The package I picked up was a small gift to myself from komplett.no and a gift for my “husband” (read the previous post). His birthday is 1st March and this is he birthdaypresent, a tad early. I bought him a mousepad from QPAD with the dota-allstars loadingscreen picture on it. For those who knows Steffen slightly knows that he lives and breathes for dota. Pictures will come in the bottom of this post.

At the shrink we talked mostly about my moms passing, the funeral, that my sister and me are undescribable good girls and that I have a very black/white-outlook on some things and it’s no wonder I’m depressed when I think the way I do. Go nazi-head of mine! I got kind of a “riddle” for our next appointment, which sounds something like this: ” How can you get ‘stronger’ by becoming ‘weaker’?”. Ok, so here’s the deal that brought that question up. I have a way of seeing things being either or. For example; I look at myself as ‘weak’ if I show any signs of emotions, talk about my emotions, cry and if there are things I don’t complete. So if I cry, I feel weak and I get angry with myself  for being weak. meh. Why do I have to be so damn complicated?

So anyway, I’m gonna relax today. Maybe do some raiding in WoW.. yeah.

Newly cleaned table

mousepad

mousepad with my new G5 mouse

closeup of the mouse

Mmmm, Cola makes Marte happy!

Da var det helg. Det betyr barnefri til mandag. Spist meg overmett på reker og loff, om nomnom. Nå erre dessert med kremtopper og pepsi max faktisk. Begynner en dokumentar om depresjoner og antidepressiva på tv nå. Interessant. Blir en debatt om leger skal tenke litt mer på å skrive ut medisiner så lett. Mange får bivirkningene der de blir mer suicidale, noe som øker selvmordsratene. Selv går jeg jo på Zoloft, som er veldig milde anti-depressiva. Er litt usikker på om de faktisk fungere eller om det bare blir en placebo-effekt. De bivirkningene jeg har merket er trøtthet, slapphet, nedsatt matlyst og generell giddaløs-het. Alt er for det meste et ork og jeg vil aller helst bare sitte inne hele tiden og ikke gjøre en dritt. Er fordømt kjipt å ha det sånn dag inn og dag ut. Jeg savner en livsgnist. Den er borte. Dagene forsvinner fort og jeg klarer ikke planlegge lenger enn til morgendagen. Fremtiden min ser totalt svart ut og jeg føler at jeg kommer til å være på dette stadiet av livet mitt for alltid.

Jeg har selvfølgelig mine gode dager, men de veier ikke opp for mine dårlige dager, dessverre. Jeg smiler og ler i lag med vennene mine, men innerst så er jeg tom. Det er gøy og koslig å være med de, men dagen etterpå så er jeg like langt nede igjen. Det letteste som jeg alltid har gjort, så lenge jeg kan huske, er å spille et skuespill. Late som er i orden, at jeg er glad og sprudlende. Det er lett. Man slipper unna alle spørsmålene og all pratingen om problemene. Jeg liker ikke å prate om problemer mine. Men med tiden blir dette tungt og det sliter på deg mentalt sett. Holder man på med dette lenge nok går man nok på veggen etterhvert. Ting sier stopp og skuespillet ditt fungerer ikke lenger. Jeg er klar over at det jeg gjør ikke gjør ting bedre, tvert imot. Men det er vanskelig å legge fra seg en livslang vane, som jeg brukte som overlevelses-strategi. For å klare meg best i livet så måtte jeg holde kjeft om alle problemer, tanker og følelser, samtidig som jeg klistret på meg et falskt smil for å gi uttrykk for at jeg hadde det problemfritt. Dette tærer på en, sakte men sikkert. Og nå merker jeg at kreftene er borte snart. Men jeg vil ikke gi meg så lett. Jeg skal ikke være en deprimert person som syter over at livet suger bæsj, selv om det er det jeg mener. Jeg prøver å fokusere på de positive tingene i livet, men jeg har aldri hatt så mye positivt i livet mitt. Jeg er takknemlig for vennene mine, mine nære og ikke så nære. Min gjenværende familie, Camilla er alltid her og det vet jeg. Uansett hvor håpløs og nedfor jeg er, så er disse rundt meg. Jeg hadde aldri klart å vært rundt meg, for jeg er drittlei meg selv. Jeg har meg selv og mine problemer så jævla langt opp i halsen nå atte ja. Kan ikke noen bare knipse med fingrene og få alt til å bli bra igjen?

Someone, fix me?! meh, jeg er håpløs.

Nok whine. Nå skal jeg se på denne dokumentaren og spise meg megafeit på Kremtopper <3