Marte Forsberg

days go by

Dagene tusler forbi ennå. Merker nå at jeg er veldig sliten, mentalt sett. Dette tærer på, men dessverre så er man ikke ferdig med slike ting som dette over natten. Camilla og jeg skal fikse alt som har med begravelsen å gjøre, praktiske oppgaver og selvfølgelig støtte og hjelpe pappa etter dette tapet. Vi er alle i samme båt nå og det er godt å vite at man har hverandre, uansett. Jeg liker best å være alene også i tider som dette, men jeg kjenner også på en annen side av det er godt å vite at jeg alltid har noen der.

Ta for eksempel istad. LP lagde middag til oss. Han var på vei til å legge maten på tallerkenen min og plutselig braser jeg ut i fyr og flamme fordi han tok for mye kjøttsaus på spagettien min. Herrefred. Jeg blir forbanna, så gretten og det hele endte med at jeg satt å vannet ut maten min med salte tårer. Hurra. Jeg føler meg usaklig følelsesmessig utstabil om dagene (mer enn vanlig.. skummelt nok).  Ting blir nok roligere etterhvert, når alle har fått summet seg litt.

Begravelsen blir muligens til Fredagen. Fredag den 13. Kan det bli mer ironisk? Jeg kan vedde buksa mi på at Forsberg-lykken  slår til igjen veldig snart.

The days are passing by. I’m starting to feel very exhausted, mentally. This is taking it’s toll on me, but you are not done with things like this just over night. My sister and me are in charge of organizing the funeral, practical things and of course support and help our dad after this loss. We are all in this togheter now, and it’s good to know that we have eachother, no matter what. In times like this I’d rather prefer to be alone, but on another hand it feels good to know that I always got someone by my side.

Take for example this. LP made us dinner earlier today. He was busy putting sauce on my plate and all of a sudden I burst out in anger because he took too much sauce on my spaghetti. Jesus Christ. I get pissed, then grumpy and it all ended with me watering out my spaghetti with my salt tears. Hooray. I feel unnervingly emotional unstable these days (more than the usual, which is quite scary). I guess things will be better with time, when we all settle down again.

The funeral might be held on this upcoming Friday. Friday the 13th. Can it get more ironic? I’ll bet my pants that the Forsberg-luck will strike again very soon.

Category: meg/hverdag

Tagged:

Leave a Reply

%d bloggers like this: