Er det mulig?
Apr 27, 2009, av Marte Forsberg
Sitter å leser Dagbladet, da jeg kommer over en artikkel der selveste Sofie (sofsen.com) har blitt intervjuet. Saken omhandler hennes mor og hennes lesbiske forhold. Det har blitt sagt at barn med lesbiske foreldre blir skadet og handikappet. Det er helt tydelig at Sofie og mange mange andre barn som har lesbiske (eller homofile for den saks skyld) foreldre absolutt ikke tar noen form for skade av dette. De er oppegående og smarte barn/ungdommer som ikke minst er fordomsfrie.
“Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for de få utvalgte donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basis med bioteknologers hjelp. Slike kvinner nedverdiger seg selv og sitt barn. De lar barna starte livet med et handikap.” – Nina Karin Monsen
Noen må helt klart komme ut av boblen sin og se hvordan ting fungerer i praksis. Å komme med slike uttalelser uten grunnlag kommer ikke godt til i hennes favør.
Les hele artikkelen fra Dagbladet her.
Ganske sykt at et kvinnemenneske klarer å få sagt noe sånt idag! Hørt sånn sprøyt av en uttalelse, jeg må le hardt og brutalt, hahahahahaha!
Jeg som har vokst opp uten en pappa tilstedet; er det noe galt med meg også da eller?
Skilsmissebarn er jo da tydeligvis også en del av dette her…?
så fin blogg du har!
det har bare gått for langt. Mennesker tror barn som ikke vokser opp i en “perfekt” A4-familie bestående av mor, far, søsken, stasjonsvogn og hytte på fjellet blir skadet..
Stakkars barna, tro hvordan de skal KLARE SEG?! :(
Jeg for min del, som alenemor med en datter på snart 5, vi har det supert! Tror det er lite sannsynlig at hun sitter med psykiske skader når hun blir stor.
Hun har mat, tak over hodet, venner og kjærlighet i massevis.
Bah, jeg kjenner at jeg blir frustrert. Nå slutter jeg å skrive før jeg blir sinna.
Nei du må jo virkelig sitte dypt i dritten Marte! Tenk å vokse opp med foreldre som ikke engang er dine biologiske! 0_o
Stakkars barn.
Så lenge man vokser opp i et hjem som er fylt av trygghet, respekt, kjærlighet og man får en følelse av tilhørighet så er det vel akkurat det samme om man har to papper, to mammaer, en mamma, en pappa, eller en av hvert kjønn.
Det er ikke noe som er verre enn å vokse opp i et hjem der foreldrene ikke er fornøyde med hverandre, eller sitt eget liv, barn merker sånt selv om ingenting sies direkte. Jeg vil faktisk gå så langt å påstå at skilsmisser mange ganger kan være mye sunnere enn å holde sammen for ”A4-familiens” skyld.
Det er på tide at folk får øynene opp og innser at ordet ”familie” betyr så mye mer enn mamma, pappa og en unge av hvert kjønn i dagens samfunn. Familie trenger ikke engang være blodsbånd; familie for meg er de som til enhver tid er der, uansett hva eller når. De som alltid står der med åpne armer, aldri dømmer og alltid har tid.
Jah, ENIG :)