Marte Forsberg

Frykten for å feile

Jeg tror ikke jeg er alene når jeg sier at “Jeg er livred for å ikke være god nok, for å feile”. Slik har det alltid vært, men det er ikke før i det siste jeg har skjønt det. Jeg er livredd for å bli stemplet som dum, ubruklig og ikke god nok. Denne frykten henger nok sammen med en veldig lav selvtillit. Da er det altfor lett å tenke mørke og depressive tanker. Det verste jeg kan tenke meg er at folk tror jeg er dum. Jeg liker å tro at jeg har litt mellom øra, men det er ikke sikkert det kommer gjennom. Det hele er et veldig følsomt tema for meg. Om noen kaller meg dum, kun for morro, så tar jeg det til meg. Jeg ler og smiler med, men innerst inne kan jeg tenke “kanskje de egentlig mener det? Men de sier det på en spøkefull måte så jeg ikke skal skjønne det..”. Disse tankene kommer som regel på veldig dårlige dager, men de bunner jo i en frykt.

Ta for eksempel nå som jeg skal på intervju etterhvert, det er kjempe skremmende. Tenk om de ikke synes jeg virker smart nok, flink nok eller ikke skjønner alt med en gang. Det er dette som kverner rundt oppi hodet mitt nå. Tenk om jeg blanker helt på spørsmål, svarer feil eller svarer noe helt idiotisk (som er lett å gjøre når man er nervøs). At noen skal sitte å gjøre seg opp tanker og meninger om deg etter 1 time med intervju er en fryktinngytende tanke. Man har  ikke råd til feilsteg da.

Nå har jeg fått den sjansen til å få til noe bra. En jobb i en butikk som jeg digger. Hva kan gå galt? Jo, jeg kan gå galt. Alt står på meg, ene og alene. damn.

Category: psykisk helse

Tagged:

7 Responses

  1. Veronica says:

    De “dummeste” intervjuene jeg har hatt har også resultert i jobb. Sikkert et par “dumme” som ikke gjorde det også, men du skjønner poenget.

    Jeg liker å tro at normale, oppegående mennesker ikke vil ha “pyntedukker” som aldri gjør feil. (for det får jo dem selv til å virkelig rimelig dumme om f eks den siste ansatte gjør alt 100% rett der sjefen selv gjør masse feil!).

    Å vise at man er litt menneskelig, litt nervøs, snubler litt ordene, tror jeg faktisk øker sjansen din.

    Kanskje en klisje, men jeg ville ikke giddet å ansette en “jåledukke” om jeg ikke var en sånn selv. og “feilfrie dukker” er ikke noe å jobbe med uansett synes nå jeg..

    Så igjen: masse lykke til og så får vi håpe at de ser etter ett menneske og ikke en dukke ;)

  2. Minne says:

    Husk at den som intervjuer deg også har vært igjennom dette på et tidspunkt, vedkommende vet godt hvor ubehagelig det er å være på den andre siden ;) Det er helt normalt å være nervøs, det motsatte ville ha vært unormalt i en slik situasjon synes jeg. Jeg kjenner meg igjen i det å ha en frykt for å feile, men det er (dessverre) bare en måte å overvinne det på – hoppe i det, igjen og igjen! Dette kommer du til å klare kjempefint :D Lykke til!

  3. kari says:

    SV: Open water bør du se. Ikke den beste filmen, men allikevel meget spennende og nervepirrende :)

  4. Tone says:

    Ååå, jeg kjenner meg så godt igjen! Men tro meg når jeg sier at du ER god nok! Du er mer enn god nok, og intervjuet kommer til å gå kjempebra. Jeg heier på deg:D

  5. Marielle J says:

    Du kommer jo til å rocke båten, det er jeg overbevist om. :D

  6. liseliten says:

    Nei, du er ikke alene. Og dette med dum/uintelligent er noe jeg også er redd for å fremstå som. Men tro meg, uansett hvor nervøs man er, hvor blank man blir eller hva som helst, så ser folk flest forskjell på DET og på det å være dum. Du er ikke i nærheten av det. Lykke til på intervjuet! Vær deg selv – og du er bare råkul og elskbar!

Leave a Reply

%d bloggers like this: