M a r t e F o r s b e r g dått N o

Ja, jeg har så og si ingenting å skrive om. Er som vanlig hjemme på perm, slapper av så godt jeg kan. Det er 4 helger til oppholdet er ferdig. Jeg er imponert over hvor fort 3 mnder (er vel igrunn over 3 mnder, men jeg gidder da ikke telle på dagen) går. Selvfølgelig skal det bli deilig å sove leeeeeeeeeenge, ta dagene som du selv vil, spise hva du vil, når du vil. Men er noe med tryggheten der jeg er nå. Vi vet akkurat hvor vi har alle, hva vi har å forholde oss til. Innetider, spisetider, medisintider. Alt. Og har vi mye å tenke på, noe vi lurer på, føler oss nedfor så har vi alltid noen å snakke med det om. Enten det er personale eller andre gruppemedlemmer (nå høres det jo ut som jeg er med i en sekt her.. But no). Det er trygt å vite hva man har å forholde seg til.

Mange på gruppen min kunne godt tenke seg å være der 3 mnder til. Akkurat det utsagnet der vet jeg ikke helt om jeg sier meg enig i. Jeg er hjemmekjær, og synes 3 mnder har vært lenge nok, men hadde jeg vært innstilt på 6 mnder, så hadde jeg nok godtatt det.

Til Onsdag er det min tur til å fortsette på egenhistorien min, deretter få tilbakemeldinger på den. DET blir nok en utfordring, da jeg ikke er god på tilbakemeldinger, gode eller dårlige. Samtidig så er jeg så usaklig sår og griner jo for ingenting om dagen kjennes det ut som. Og jeg er ikke en person som skal gråte foran andre, det er jo et tegn på svakhet (kun i mitt forvrengte hodet er det slik selvfølgelig). Men vi får ta det som det kommer, griner jeg, så griner jeg.

Et høyest upassende bilde i forhold til teksten, men dog