Marte Forsberg

Liten (stor?) kunngjøring

Det har vært stille her LENGE nå. INNSKILL! Kan igrunn bare begrunnes i latskap og en enorm mangel på skrivelyst. Har jo ting jeg kan fortelle om, men det er skummelt. Føler det blir så mye mer press når man går “offentlig” med store “kunngjøringer”.

Ok, kunngjøring: Jeg har nå vært i arbeid 1 måned. Langt ifra 100% stilling, men det er da noe. 2 dager i uken så jobber jeg hos Bakeverket i Porsgrunn. Jeg ville lete etter en jobb der jeg kunne unngå kundekontakt og kundeservice så godt jeg kunne så denne jobben faller jo perfekt inn under den kategorien. Bare det å være ute blant så mange mennesker 2 ganger i uken er nytt for meg. Men det er jo en relativt fast gruppe mennesker jeg har å forholde meg til, så det går greit. Det er totalt 5 stykker som vet at jeg har sneket meg ut i jobb, så dette er skummelt.

Psykologen og jeg kom frem til at jeg har i teorien 2 jobber. Jobben på Bakeverket og jobben jeg gjør i hodet mitt hver gang jeg er på jobb. Det foregår sikkert ørten ting oppi der, som kan trigges av den minste ting. Hver eneste samtale, setning, ord og tonefall analyseres frem og tilbake i hodet mitt. Hele tiden. “Hvorfor snakker han så morsk til han?” “Hva mente hun med det?” “Er det bare meg de snakker sånn til?” “Ler de av meg?”. Listen kan fortsette.

Den logiske delen av meg tenker “Psst, nå over-tenker du igjen.. stopp!”. Mens den usikre delen av meg roper “Herregud, jeg er så dum, jeg får det ikke til!”. Den siste tanken kan fort komme når jeg blir satt til å gjøre en ny oppgave, som gjerne går litt fort. Man kan jo ikke stoppe opp hele brød-prosessen fordi jeg ikke klarer å sette på et brødmerke fort nok. Så da må jeg heller lære meg det og det fort som faen. En ting er jo selvfølgelig at en hver person ville vært nervøs i en ny jobb og nye situasjoner. Og det blir jeg jo. Men i tillegg kommer disse tankene når jeg ikke får til noe 100% perfekt første gangen. Jeg er både dum, ubruklig og mislykka. Fordi det er jo bare jeg som ikke får til slikt. Det er sistenevnte jeg må jobbe med. Det sies at jeg ikke er så mislykka (psykologen sier hvertfall det.. heh), men jeg får meg ikke til å tro på det.

Kanskje når jeg blir litt mer varm i skjorta og føler at jeg får dreisen på ting, kanskje DA kan jeg tørre å pirke borti tanken på at jeg ikke er helt mislykka. Håper dere krysser fingrene for at jeg ikke føler en stor trang til å rømme vekk fra jobb og omverden igjen etter jeg trykker “Publish” på dette innlegget.

 

 

Category: meg/hverdag

Tagged:

12 Responses

  1. Dj Meijei^ says:

    Fliiiiiiink!!! Imponert over deg jeg Marte:) klem fra Maja

  2. Lise says:

    Åhh, så bra!! Gratulerer med jobb! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier med to jobber, virkelig. Det er derfor 2 dager i uka er mer enn nok for meg også. Så har vi jo den tredje jobben som går døgnet rundt i tillegg. Bra jobba! Håper du vil trives og bli mer avslappa etterhvert :)

  3. Marie says:

    Gratulerer så mye! :) Du er råflink! <3 <3

  4. Ida Sundae says:

    Gratulerer med jobb! Håper du vil få det fint der!

  5. Archana says:

    Synes det er veeeldig stort av deg å poste et slikt innlegg. Skjønner hvor mye du gir av deg selv for å poste :) CREDS! Og grattis med jobb da :D

  6. Aw, tusen takk! Er skummelt, men noen ganger må man hive seg ut i det skumle også! :)

  7. Linn L. says:

    Jeg syns også du er tøff! :) Og så er det jo som du skriver; de fleste føler seg litt utilpass, usikre og utenfor sin komfortsone den første tiden i ny jobb. Dette er helt vanlige tanker og følelser, og det går seg til! :)

  8. Jeanette M says:

    Gratulerer med jobb! Synes du er tøff :D
    Lykke til <3

Leave a Reply

%d bloggers like this: