Marte Forsberg

Hopeless

Timen idag gikk veldig bra føler jeg. Fikk løst opp litt av knuten og jeg følte meg forstått. Det ble noen tårer (noe jeg HATER), men det er et veldig sårt tema for meg. Å snakke om håpløsheten jeg hele tiden føler.  Vi tror mye av mine problemer bunner i dette. Alt jeg gjør, føler og tenker gjør jeg med en grunnleggende antagelse: At jeg er helt håpløs. Det er ikke greit å få ting til å gå rundt når man hele tiden går med denne tanken om seg selv. Dette er ikke noe jeg tenker bevisst på, men som ligger som en selvfølgelighet bakerst i hodet mitt.

Dette ble kanskje litt tungt? Så jeg lagde et skjema! Sånn, for å gjøre ting enda litt tørrere (men veldig greit for egen oversikt og husk).

Så dette er da hva som skjedde på Tirsdag, da jeg skulle prøve å tenke på jobb-fremtiden min.. satt inn i et skjema. Er jo logisk at man ikke kommer seg noen vei med sånne tanker. Jeg har mange slike tanker om meg selv. Deriblant “Jeg er så skadet i hodet” som jeg så fint sa. Psykologen spurte “Jaha? Har du hjerneblødning? Har du slått deg?” Jeg har jo ikke det. Mentalt føler jeg meg skadet. Og oppgaven min til neste uke er bl.a. å finne ut hva jeg legger i uttrykket “skadet i hodet”. Jeg skjønner at det blir helt feil å si. Så jeg må finne en bedre forklaring på hva jeg egentlig mener.

Until next time!

Category: psykisk helse

Tagged:

Kommentarer: 18



Sånn det egentlig er

Imorgen skal jeg til psykologen igjen. Har ikke vært der på 2 uker nå, da vi bestemte oss for å ta juleferie begge to. Min hjemmeoppgave fra forrige time var å registrere når jeg ble kvalm (situasjon, hvor mye etc) og å skrive ned hva jeg gjorde for å bli bedre (om jeg tydde til trygghetssøkende strategier eller om jeg “tenkte” meg bedre). Og jeg skulle så smått tenke på hva som måtte til for at jeg skulle komme meg ut i aktivitet/arbeid igjen.

På 2 uker nå så har jeg ikke blitt kvalm. Man vil kanskje tenke “Åh, så bra!” men jeg tenker heller “Faen, jeg har ikke blitt dårlig. Kanskje jeg ikke er syk da? Kanskje jeg er helt frisk egentlig og må ut i arbeid nå med en gang!!”. Den ene tanken trigget den andre og plutselig satt jeg med tårer i øyne og panikk i topplokket. Tanken på å skulle ut i jobb skremmer vettet av meg. Er jeg klar? Jeg føler meg ikke klar. Jeg føler et stort press på å måtte bli fort frisk, så slipper folk å bruke tid og ressurser på meg. NAV presser fra sin side med “når er du klar for jobb?” “hvor lenge må du fortsette i behandling?” “Husk at du kan kun ha så mange år med AAP-støtte”. JADA.

Men samtidig så kjenner jeg at jeg er absolutt ikke klar. Det jeg egentlig vil er å melde meg helt ut av verden. Jeg tenker ikke i retning selvmord eller noe slikt. Bare å kunne melde meg helt ut av samfunn, forventninger og krav. Jeg føler ikke at jeg har noe å tilby akkurat nå. Ingenting gir meg energi eller glede, selv om jeg har mange ting å glede meg over. Jeg går rundt som en hjerneløs zombie som gjør de nødvendige tingene for å overleve. Spise og sove. Ikke mer enn nødvendig.

Tankene mine om dagen er “jeg kommer jo aldri til å fungere normalt” eller “det går ikke ann å “fikse” meg”.

Så imorgen, når jeg sitter i stolen til psykolgen min, kl. 1415, så kommer hun til å spørre: “hvordan har det vært siden sist?”. Og jeg hadde nok mest sannsynligvis svart “jeg lever..”. Som jeg alltid gjør, mens jeg prøver å le det vekk. Men jeg får vel prøve å snu den dumme trenden der og heller si noe av det jeg har skrevet ned her istedet. Vi får se. Snakking om følelser er noe jeg ikke liker. Jeg er jo Marte, jeg viser ikke følelser. Jeg er jo tøff, kald og følelsesløs. Men et sted går vel grensa for meg også.

Ikke ofte jeg skriver så “mye” og ærlig som dette. Kanskje noe jeg også burde begynne med. Selv om det er skummelt.

 

Category: psykisk helse

Tagged:

Kommentarer: 6



Behandling fremover

Da er det litt mer klart om hva som skjer fremover med behandling. Jeg ble søkt over til Poliklinisk avdeling (fra langtidsbehandling) da jeg valgte å jobbe med Agorafobi m/panikklidelsen aka angsten min istedet for personlighetsforstyrrelsen. Enn så lenge hvertfall. Kanskje jeg velger å jobbe med det sistenevnte etterhvert. Det ville evt. blitt en behandling som fort kan ta 1-3 år å jobbe seg gjennom, så det er et stort valg.

Så da blir det Kognitiv terapi, som mange sikkert har hørt om før. En kjapp innføring i Kognitiv Terapi (som jeg forøvrig var innom når jeg var på Borgestad for 2 år siden.. wow..):

Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen. Hva vi velger ut, og hvordan vi tolker det, avhenger av tidligere erfaringer og de forventninger vi har til den aktuelle situasjonen. Våre tanker om en bestemt hendelse vil påvirke hvilke følelser som blir knyttet til den: Én person kan synes det er morsomt å kjøre berg- og dalbane, en annen blir redd. Noen barn synes det er morsomt at en bølge slår over dem når de sitter på stranden. Andre blir redd og begynner å gråte

La oss ta eksempelet de nevner over her:

Ulike følelser er knyttet til bestemte tanker. Angst eller frykt er forbundet med tanker om trussel eller fare. Personer som er redd for å kjøre berg- og dalbane har tanker knyttet til fare:

  • – Den kan komme til å velte
  • – Den vil spore av
  • – Jeg vil falle ut

Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

  • – Jeg kommer til å drukne
  • – Bølgen trekker meg ut i sjøen

Så ja, dette blir spennende. Vi kommer til å jobbe veldig strukturert (noe som er uvant for meg) men jeg tror det kommer til å gå veldig greit når vi først kommer igang.

Håper at denne metoden har effekt på meg og at jeg lærer meg å “omprogrammere” hjernen min. Hadde vært deilig å kunne hatt minimale angst-problemer og hvertfall å slippe de fordømte panikkanfallene. Verste er jo angsten for angsten, en skikkelig ond sirkel.

Det er vanskelig å skulle begynne “på nytt” igjen kjenner jeg. Føler vel (fortsatt) at ting kommer til å forbli slik de er nå, i all evighet og litt til. Får håpe at det bare er hjernen min som spiller meg et lite puss, men det er tungt. Kommer jeg faktisk noengang til å bli bedre? Forventer det verste, men håper på det beste. Kommer jeg noengang til å fungere normalt? Uten å måtte late som?

Category: psykisk helse

Tagged: ,

Kommentarer: 22



Folk suger #6

  • Når kassadamene/guttene spør om du skal ha bæreposer.. når du nettopp handlet mat for 1500kr. Nei, jeg tar det under armen jeg, ellers takk! :-)))))
  • Apropo matbutikken; kundene foran deg i køen som akkurat er ferdig med å legge på varene på båndet.. også bare “Nei vent, jeg glemte noe.. som ligger HELT i andre enden av butikken.. BRB!”. FU.
  • Folk som ikke klarer å holde avtaler. “Oi var det idag? Glemte visst å si ifra at jeg ikke kunne jeg… hee heeehe..”.
  • Randoms som bare “kjenner du hu og hu?” “Hm, nei det gjør jeg ikke” “Dere burde virkelig bli kjent ass, dere har samme sånne gærne hårfarger!!” “jaha….
  • Når folk hører du er sykemeldt/uføre og kommer med kommentaren “ååhh.. du prøver å “finne deg selv?””.
  • Foreldre (kanskje litt mer utbredt i USA) som kler opp og melder ungene sine på missekonkurranser. Ungen er 7 år, la de være 7 år. Jeeez.

Category: Folk suger

Tagged:

Kommentarer: 21



Folk Suger #5

  • Folk som sier “ikke for å være frekk altså, men…”. Du er jo tydeligvis frekk, uansett om du sier det først eller ikke.
  • Folk som bruker facebook som sin åpne dagbok. Jeg driter i hva du hadde til middag, hvor mange ganger du har driti idag eller om bikkja di har fått en flått.
  • Folk som legger sin HAT på noe så simpelt som et spill. Har hørt utallige mange ganger “HERREGUD, jeg bare HAAAAAAAAATER WoW!!!”. Finn noe litt mer betydelig å bruke energien din på du. Eller få deg et liv.
  • Folk som bare “Tenk om du angrer deg på tatoveringene dine om 10 år da!?!?” eller “herregud, åssen kommer du til å se ut når du er 80 år?!”. Først: Synd for meg? Second, jeg har ikke tatt disse tatoveringene på ren måfå eller impuls. Jeg har tenkt lenge gjennom de, det ligger mye blod, svette og tårer (for å ikke snakke om penger!) bak disse kunstverkene, så Nei, jeg kommer ikke til å angre på de. Mind your own business. Jeg kommer til å se forbanna rå ut om 80 år skal jeg si deg.
  • Folk som tror det er greit  ytre sin ærlige mening til totalt fremmede. Nei, det er ikke greit. Det er frekt. Som mannen på matbutikken her om dagen, som tydeligvis ikke kunne norsk (skjønte dette da han sa noe på et annet språk), som følte det var helt okay å prikke meg på ryggen, peke på låret mitt (som da er fyllt med fint blekk) og FNYSE hånlig. Hallo? IKKE GREIT.
  • De tragiske ungdommene du ser i amerikanske fengsel eller i serien Politiet som skal være så fordømte HARDCORE. Du er pinlig å se på, vær så snill: Slutt.

Category: Folk suger

Tagged:

Kommentarer: 17



Realitet

Det er både gøy og morsomt med innlegg som er useriøse (Jeg mener 100% det som står i de, dere skjønner hva jeg mener daaaa), men hvordan går det med meg? Er det i det hele tatt noen som bryr seg eller lurer på det? Sikkert ikke, men jeg skriver litt om det fordi jeg, så tenk!

Nei, hvordan går det egentlig? Jeg lever da, som jeg pleier å si. Ting er jo ikke ille, ingenting fælt har skjedd og jeg er ikke trist. Jeg er bare likegyldig føler jeg. Jeg har ikke ork, gidd eller lyst til noe. Jo, jeg har lyst til å være glad. Jeg vil kunne oppriktig si at “Nå er jeg glad!”.

Det er mye dødtid på sommeren, psykologen er på ferie, jeg er på ferie (jajaj, jeg har ferie året rundt. Spar meg.). Har vært flink da. Kommet meg ut, lenger enn matbutikken. Vært både på Flisa, Kløfta, Arendal og Kristiandsand. Møtt nye mennesker og vært sosial. Jeg hater å møte nye mennesker og å være sosial, men jeg lar alltid tvilen komme til gode. Noen ganger blir jeg positivt overrasket, andre ganger trekker jeg meg fint tilbake i skjellet mitt igjen.

Kjenner jeg allerede gruer meg veldig til høst og vinter. Bruker nok mer energi på det enn å faktisk glede meg over den ræva sommeren som har vært. Frøken Positiv, det er meg!

Forhåpentligvis så skjer det positive ting fremover. Vil ikke snakke for høyt om det ennå, men dere får nok høre om det når ting er i boks!  Håper bare Herr Flaks husker hvor jeg bor. På en eller annen finurlig måte så går han seg alltid vill når jeg trenger han mest.

Så ja, det var nå en liten oppdatering. Jeg lever, ting er kjipt og litt håpløst i topplokket, men det er det jo alltid. No need to worry! :3

Category: meg/hverdag, psykisk helse

Tagged:

Kommentarer: 18



Folk suger #4

  • Folk som skal være så OVER-THE-FUCKING-TOP positive (og som deler det GLEDELIG i facebook-statuser). “ÅÅÅHH DET ØSPØSREGNER IDAG! LA OSS GLEDE OSS OVER DET!!”. Det er da INGENTING å glede seg over det?!  “LA OSS VÆRE MER POSITIVE!!!”.. gå og skyt deg selv. Nå skal det kanskje sies at jeg er over gjennomsnittet negativ?
  • Offrene i skrekkfilmer. HVORFOR må dere miste all IQ’en deres plutselig? La oss løpe MIDT i veien om en bil jager oss, la oss skyte 10m til høyre for skurken, la oss hyle og skrike så ALLE vet hvor vi er og sist men ikke minst: La oss gå rundt ALENE.
  •  Folk som ikke klarer å møte opp i tide. Vi (jeg hvertfall) lærte klokka i BARNEHAGEN, helt klart at ikke alle gjorde det. Noen lærte den aldri.
  • Smatting. Spesielt tyggis.
  • Foreldre som ikke har styr på drittungene sine for fem flate øre. Som den stygge ungen og mora hennes som vi stoppet i gangfeltet for (fordi det er påbudt..doh).. og ungen VISER FAEN MEG FINGER’N TIL OSS mens hun holder mora i den andre handa. Skulle løpt ut og dengt til’a.
  • Folk som bare “Alt skjer for en grunn!”. Eh.. jaha. FU? Ikke kom med den dritten der til meg.
  • Jenter som er SÅÅÅÅÅÅÅÅ BADASS. Ja, du er SÅ tøff.

Category: Folk suger

Tagged:

Kommentarer: 10



Folk suger #3

  • Hawaii-skjorter. ‘Nuff said.
  • Folk som svarer på SMS med kun “k”. Gidd!?
  • Folk generelt som ikke har lært å håndhilse ordentlig. Er hånda di død kanskje? Nei.
  • Folk som bruker dysleksi som en unnskyldning for latskap.
  • Grine-kjerringer eller oppmersomhetssyke kjerringer på byen. PINLIG!
  • Overberusede jenter på byen som skal danse “sexy”. Ja, kjempesexy!
  • Folk som ikke kan tegne/synge/danse/what not, men alle bare “ååhh sååååå flink du er!!!!111”. Nei, du suger. DERFOR tegner/synger/danser ikke jeg, jeg VET at jeg ikke kan tegne/synge/danse.

Category: Folk suger

Tagged:

Kommentarer: 13



Ukjent leser

Hei, du ukjente, fine leser som sendte meg et kort idag. Takk for at DU er deg og sender slike fine, små oppmerksomheter til uvitende “bloggere” som meg. Jeg har no clue om hvem du er, men det er kanskje hele poenget! ;-)

TUSEN takk hvertfall. You just made my day!

Category: meg/hverdag

Tagged:

Kommentarer: 14



Folk suger #2

  • Når man står i kø på matbutikken og det åpnes en ny kasse og du som står BAK meg LØPER foran meg til den nye kassa med den stappfulle handlekorva di, uten engang å tenke tanken på å spørre om jeg med den ene varen min kanskje vil gå før deg. Idioter.
  • Barnevogn-mafiaen som skal oppta HELE fortauet i bredden.
  • Når man er ute på byen (med asiatisk utseende) og gamle, ekle menn skal prøve å sjekke deg opp. På engelsk. “Do you speak english?” “Nei, jeg snakker norsk jeg, ellers takk!”. Eller “where are you from?” “Porsgrunn.. du a?”
  • Folk som tror det er okay å stappe hodet inn vinduet ditt og spørre om alt mulig piss. GÅ VEKK! (Ikke min skyld at jeg har vindu ut mot gata :< )
  • Folk som skal selge ting til deg på gata, typ Omega-3 eller annet piss. Dere er innpåslitene og irriterende. La meg være i fred!

Category: Folk suger

Tagged:

Kommentarer: 10