psykolog, NAV og sånne ting
Feb 10, 2010, av Marte Forsberg
Da var hverdagen tilbake igjen. Var hos psykologen idag. Første møte etter jeg var på Borgestad. Vi snakket om oppholdet og om mine planer fremover. Jeg synes det er jævla vanskelig å tenke og se fremover. Føler fortsatt at jeg står ganske fast og at dette er slik jeg kommer til å være resten av livet. MEN, vi snakket om å hjelpe meg ut i arbeidslivet. Vi ringte NAV og vi skal sammen med NAV, fastlegen min og psykologen min ha et møte sammen og snakke om fremtiden min. Jeg trenger hjelp og støtteapparater rundt meg. Uten de hadde jeg nok aldri klart å gjøre noenting selv. Største frykten min tror jeg er å feile. Feile i å ikke gjøre jobben min bra nok. Ingen vil jo være dårlig, men jeg frykter det som bare det. Og det hindrer meg i å søke jobber. Og jeg vil jo ikke gjøre det alene. Det klarer jeg ikke ennå.
Så jeg har en god følelse angående dette med å få hjelp. Håper bare jeg får tett oppfølging. Egentlig vil jeg nok ha en jobb der jeg jobber mest i bakgrunnen. Men jeg er vel ikke i en posisjon der jeg kan velge og vrake, så jeg får ta det som er greit nok og deal with it. Føler jo et visst press på meg at jeg må ut i jobb snart. Både fra de rundt meg og meg selv. Jeg kan ikke leve på velferd resten av livet (eller kan jeg det?) og bo her på mine 25 kvm. Ønsker meg en stabil hverdag, men stabil inntekt og en større leilighet, som er min. Der jeg kan gjøre hva faen jeg vil uten at noen skal bry seg. Dette er ting jeg må prøve å holde på som motivasjon. Følelsen av å mestre noe hjelper nok på motivasjonen så fort jeg er i gang med å jobbe.
Jeg får ta en ting av gangen, prøve å holde meg selv motivert og søke råd fra de rundt meg. Kryss fingrene for meg!
Krysser fingrene for deg, x
Jeg krysser fingrene for deg..! Bare og ta tiden til hjelp, så blir nok alt bedre etterhvert (:
Og! Har du tatoveringer som betyr noe egentlig..? Kunne du tenke deg og vise dem fram sånn ordentlig og med meningen (viss de har noen mening da..) engang? Hadde vært supert..! (:
Lykke til :) Håper alt ordner seg for deg etterhvert, det ordner seg alltid for oss snille jenter =)
Og det der med wallen skjønte jeg ikke helt, må man ha domene på wordpress eller en sånn simpel som jeg har? Jeg og engelsk er ikke alltid like bra :P
xoxo Marlene
sv: hmmh.. jaja, er ikke verdens undergang da :P
Det er jo kjempefint at du har lyst å prøve ut, og at du i tillegg er klar over at du trenger upbacking. Og for all del be om mer støtte, om du trenger det! Frykten for å feile. Vel, jeg feilet stort. Og jeg ble livredd. Men man må bare reise seg opp igjen. Noen humper og feller vil alltid finnes, men med tett oppfølging kan de unngås eller minkes. Jeg krysser fingrene for deg!!
Du må ikke glemme at du skal bli frisk for deg selv da, og ikke de rundt deg. De ønsker deg bare det beste, men krever ikke at du må “raska på” og bli frisk. Sant? :-) Har du fremdeles det støtteapparatet rundt deg eller?