sliten, men fornøyd
Nov 12, 2009, av Marte Forsberg
Det gikk bra igår. Det var skummelt, slitsomt og en lettelse. Jeg fikk fortalt det jeg ville og jeg fikk så utrolig mange flotte tilbakemeldinger. Det ble påpekt ting jeg visste om og ting jeg faktisk ikke har tenkt over engang. Så for meg ble det både bekreftelser og overraskelser. Jeg har en så flott gruppe med utrolig flotte damer. Tror ikke jeg kunne bedt om en bedre gjeng damer. Fryktet i starten at jeg kom til å henge med en gruppe snerpete kjerringer som kom til å kikke stygt på meg fordi jeg ser annerledes ut (generalisering kor?) men de liker det jo faktisk, synes jeg er tøff som er meg selv. Og etter igår skal jeg prøve å bli meg selv enda mer. Prøve å bryte ned det tøffe ytre mitt (altså, ikke leke så jævla tøff og hard). Jeg må også jobbe med å ikke fortelle alvorlige og vanskelige ting på en ironisk/sarkastisk måte. Galgenhumor har blitt mitt forsvar mot å komme for dypt inn på ting som har såret meg og det ufarliggjør mange situasjoner som egentlig ikke skal avvæpnes.
Det har også blitt merket at jeg har blitt mer sosial, utadvendt og lettere å komme i kontakt med etter jeg sluttet med Cipralex. Personlig så har jeg følt at jeg har blitt mer innadvendt og tilbaketrukken, men alle i gruppa sa det motsatte så jeg tar sjansen på å stole på det de sier. At jeg har begynt å tenke mer og kanskje kommet mer i kontakt med det på innsiden, betyr det ikke at jeg har blitt mer innadvendt, selv om jeg føler det slik.
Masse positivt tilbake også. Jeg er visst veldig voksen for alderen, noe som alltid er gøy (nei, dette var faktisk ikke ironi). Jeg har humor (da mener de ikke galgenhumoren min), tar fine bilder (burde følge opp dette mer) og er uhøytidlig. And the list goes on..
Men ja, veldig glad for at jeg er ferdig med det, og også veldig fornøyd med hele prosessen :3 (da mener jeg ferdig med prosessen med egenhistorier, ikke oppholdet. Er jo ikke ferdig før 9/12).
Gammelt, men flott bilde!
