Feb 24, 2009, av Marte Forsberg
Ok, da har jeg prøvd å farge håret mitt selv, noe som igrunn ble greit nok. Fikk frisket opp fargene litt. Legg merke til det klassisk stygge før-bildet. win!
—
Ok, I’ve tried to colour my hair by my own, which indeed turned out okay. Freshened up the colours some. Notice the classic ugly before-picture. Win!

Before (god, I look like.. yeah)

After (somewhat better I suppose)

closeup of the colour
Jan 4, 2009, av Marte Forsberg
Ja, jeg er det. Jeg glemte mine kjære fans i hele går, men som unnskyldning var jeg faktisk opptatt store deler av gårsdagen. Fikk tatt en tur på down town for å kjøpe ting jeg innbilte meg at jeg trengte og LP fikk seg en lenge etterlengtet (av meg) hårklipp. Han ble så kjekk atte!
Var hjemme i noen timer etterpå, spiste middag og stelte meg litt. Kan jo ikke se ut som en totalt dass ute blant folk (dog, jeg er jo perfekt). Tok bussen til Skien (som da er nabobyen til Porsgrunn, for dere som er spesielt interesserte). Så bar det inn til bursdagsfest til Doff, som fylte år dagen før. Det ble nok av folk der, samme kan jeg si om alkoholen og dramaet. Selv drikker jeg ikke så jeg kunne fint observere alt fra sidelinjen. Du hadde flere stereotyper der som er verdt å nevne (dessverre glemte jeg kameraet mitt, hvis ikke skulle dere fått bilder også).
- Jentene på sikkert 20 som kler som seg de er 14
- Guttene som er kun ute etter fitte
- Han ene som drekker seg altfor kanon
- Han som oppfører seg overlegent homofil
- To smårips av noen gutter som definitivt ikke kan ha vært over 18
- Gutta som sitter å spiller intens luftgitar etter Metallica
- De to guttene som er ute etter samme jenta, og som lager dramaaa
- .. og seff de som danser så mye at de knuser hver eneste ting rundt seg uten å ense det engang
Så ja, det er jo fint å komme seg ut, men kan ikke skryte på meg at det var noe jeg ikke hadde sett før. Og jeg ergrer meg så over at jeg glemte kameraet mitt. Faen.
Dec 24, 2008, av Marte Forsberg
Ja, det er faktisk julaften idag. Jeg er trøtt som bare fy, men tvang meg selv opp for å se Tre nøtter til Askepott.
Jeg skal til Larvik senere idag for å tilbringe julaften og 1. juledag der. Så imorgen kveld bærer det tilbake hjem for å ha 1.juledags-fest her. Kjentfolk, alkohol og sosiale begivenheter slår aldri feil. Dog, jeg kan ikke drikke. Går igrunn greit for min del. Sparer penger, fyllesjuke og får likevel med meg alle morsomhetene som skjer utover kvelden.
Jeg tar også med meg kamera idag for å leke fotograf. Så kommer nok oppdateringer senere, enten ikveld eller imorgen en gang.
Så til alle sammen; God jul!
Dec 22, 2008, av Marte Forsberg
Inatt fikk jeg og LP en visitt av Steffen (aka Coltbord) og Anders (aka purfier). De medbrakte mat, drikke og godt humør. Det uttartet seg til en lattermild natt med Youtube, dårlige filmer på tv og nok av nikotin.
Idag startet jeg dagen min kl. 10. Jeg stablet meg til dusjen i halvkoma mens jeg skrubbet vekk søvnen fra øynene. 10:15 var jeg klar som et egg for besøk av søster og min nevø. Klokken ble 1030, deretter 1045, fortsatt ingen lyd fra de. Oh well, tenkte jeg. De er vel litt forsinket med toget. Go NSB!
Men denne dagen var det faktisk min søster som hadde klart på en måte å bomme på tog og buss. Så de ankom Porsgrunn 1130. Så greit at jeg stod opp så tidlig da.
Uansett. Vi tusler avgårde ned til Jonas B. Gundersen for å starte dagen med en perfekt kaffe Mocca og en salat med ferske reker. Om nom nom! Vi er mette, Filip Sebastian (som da er min nevø) har fått 30 minutter på øyet så vi tusler tilfreds mot Down Town (porsgrunns stolthet, no?). Igrunn er det ikke noe spesielt vi skal ha, men hvorfor ikke bruke tiden på å “sosialisere” oss med den mengden sære folk Porsgrunn har å tilby? Det er stappfult av ungdommer (aka shitkids), unger som skriker og gamle damer som går i et tempo lik null. Plass er det tydeligvis lite av, siden alle presser, puffer og dytter seg frem. Viktig å komme først frem, er med på den.
Anyhow, etter en pressende og litt for intim tur på Down town tar vi heller turen ut og tilbake til min ringe bolig. Mer et rom på 25 kvm, men hvem bryr seg om detaljer? Her blir det bleieskift, kasting av fjernkontroller, blotting av puppen til tante og biting på armen (inkludert sikkel).
Jeg prøvde ekstremt tappert å få tatt et bilde av gullungen, og dere kan jo selv se det nydelige resultatet;

Det er jo tydelig at Tante failer hardt i å være morsom.
Dec 21, 2008, av Marte Forsberg
Jeg fikk nettopp jakken LP bestilte til meg fra Barbarella.se nuh. Så her kommer crappy bilder som liksom skal vise hvor åsåm dette plagget er;

Ny, fin jakke fra Barbarella.se
Dec 21, 2008, av Marte Forsberg
Som de fleste andre har jeg også mine tradisjoner og hvilken høytid er ikke mer kjent for tradisjoner enn jula? Det er ikke de store tradisjonene, men de teller dog likevel.
De fleste av mine tradisjoner har igrunn forsvunnet iløpet av få år og tilbake sitter jeg kun med et par stykker. Før var det julestrømpe, julefrokost og pakkekalender som gjaldt. Nå sitter jeg igjen med;
- Hver julaften MÅ jeg se Tre nøtter til Askepott. Først da får jeg litt julestemning. Jeg kan filmen ut og inn, forlengs og baklengs, men hvem bryr seg? Tradisjoner er tradisjoner.
- Julemiddag hos familie. Iår blir det hos min søster sin svigerforeldre, som ikke byr meg imot. God mat, godt selskap og sikkert mange flotte gaver.
Men jeg klager ikke av den grunn. Det er ikke antallet som teller, det er innholdet. Som f.eks før så gledet jeg meg også mer til å få gaver enn å gi bort gaver. Klisje-aktig nok så synes jeg nå at det er MYE artigere og det gir mye mer glede å faktisk gi bort fine gaver som man er fornøyd med og gleder seg til å gi til en god venn eller et familiemedlem.
Årets ønskeliste slet jeg med å skrive, men fikk tilslutt presset ned et par ting som jeg egentlig ikke trenger, men kan godt tenke meg:
- Nye Ipod Nano 8 eller 16 gb.
- Morgenkåpe
- Et salongbord fra Ikea
- Penger (kommer alltid godt med)
- Ny gulvlampe
- og en støvsuger
Kjip liste? Jepp. Får jeg ingene av delene bryr det meg igrunn ikke :3. Fin tid med fine mennesker overgår gaver. Og god mat er ikke til å motstå.
Dec 20, 2008, av Marte Forsberg
Jeg bedriver tiden med å se på Most Haunted ikveld. Aldri sett på dette før, men siden jeg er en fan av overnaturlige fenomener (og samtidig har sett alt av A Haunting) så endte jeg da opp med dette programmet.
Etter å ha sett 2 episoder sitter jeg igjen med en usikker følelse av om dette er ekte eller ei. Det virker igrunn litt for staged og tilfeldig for meg. Hver gang det skjer noe, de ser noen eller noe så ender det i masse hyling, banning og et kamera som flyr til alle kanter. Vi får faktisk aldri se noe av det disse menneskene tydeligvis ser. Settingene er det ingenting galt med. Nedlagte asylum, sykehus, fengsel og andre creepy steder setter stemningen og nervene i høygir for meg. Men så fort de beveger seg inn i bygningene for å utforske blir alt litt for fake.
MEN, derimot personen jeg tror 100% på er Lisa Williams. Programmet hennes går på TVNorge hver Søndag. Her følger vi henne på jobb der hun får klienter inn som gjerne vil få kontakt med sine avdøde eller savnede. Denne damen er så koslig, utadvendt og troverdig at man må rett og slett følge med. Jeg hadde ikke hatt noe imot å bli “lest” av henne en gang.
Åndenes makt som også gikk på TVNorge tidligere iår er jeg igjen litt skeptisk til igjen. Og hver uke tok jeg meg selv i å sitte klistret foran tven for å følge med. Jeg blir som regel sittende og sammenligne disse klarsynte damene med Lisa Williams, noe som får dem til å fremstå som noen totale amøber, dessverre.
Så, for å avslutte dette innlegget i ekte Åndenes makt-stil sier jeg; Finnes det virkelig mer mellom himmel og jord? Det er opp til deg å bestemme.