tilbake til det gule huset
Jan 18, 2009, av Marte Forsberg
Jeg er hjemme igjen, fra en fullpakket uke i Holmestrand. Dagene har gått fort, og idag feiret vi bursdagen til knøttet med masse folk og jævlig masse kaker og gele. omnomn! Bursdagsbarnet ble druknet i et gavehav av klær og leker, noe som forventes når man blir 1 år. Det ble knipset godt over 250 bilder av barnet med kameraet mitt, så nå skal det bli deilig å få tømt minnekortet. Hater å ha et fullt minnekort. Det kan igrunn som regel skyldes på min søster som liker å ta 940324 bilder på 2 minutter. Gjerne flere også, om det er mulig. Men som hun så.. smart sa “Det er jo første gang sønnen min blir 1 år!” o’rly?!
Jeg har faktisk snart bursdag, jeg blir gammel. 23 år gammel for å være eksakt. Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker meg. Penger er alltid en fin ting, men også en litt kjip ting å ønske seg. Pengene går enten til sparekontoen som (aka tatoverings-kontoen min) eller til nye pc-komponenter. Alle innvendige deler av pcen min kommer fra 2004, men til gjengjeld var de creme de la creme på den tiden. Mega-uber-gamer-pc typ. Men nå er det litt utdaterte, dog de funker helt perfekt ennå. Men et nyere skjermkort, som støtter dual-screen er ikke å si nei til. Og gjerne et nytt hovedkort og cpu. Min nåværende cpu-vifte tar snart kvelden. Hører den hver natt, der den står alene i mørten og durer. Inniblant høres det ut som den stopper opp litt.. så starter den igjen. Men den har vært trofast alle disse årene, ingen problemer og ikke noe kødd. what so ever.
Det bærer tilbake til Holmestrand igjen på Tirsdags-kvelden. Da er det 3 dager med jobbing igjen, jeg kjenner det tar på. Dette med unge er slitsomt, og gir meg igrunn enda mindre lyst på unge selv. Dette sa jeg til søstra mi i uka som var, og hun ble veldig forbauset. Men dette er noe jeg alltid har stått på, så lenge jeg kan huske. Barn er ikke noe for meg. Mulig jeg forandrer mening med årene, men hittill i livet mitt har dette aldri vært aktuelt. Vi får se. Nå skal jeg spises masse godteri, halve bordet mitt er fylt opp. om nomnom!
