Marte Forsberg

Tilbakeblikk del 2

Da kommer del 2. Først, takk for alle tilbakemeldinger på forrige innlegg, det varmer mitt lille gule hjerte. Det kan til tider bli litt usammenhengende tekst, da jeg velger å fjerne deler av den, den kan omhandle folk som leser bloggen. Så derfor blir det litt hopping frem og tilbake. Og ikke hat meg for mine dårlige skildringer. Denne teksten har aldri vært ment som en bok eller en norsk-stil. Det er skrevet ned for min egen del. Og er det noe noen lurer på, spørr gjerne.

[…] På denne tiden gikk jeg på VGS. Her ble det fort færre venner enn tidligere. Mye pågrunn av at jeg begynte på skolen i Skien og mye fordi det var da jeg virkelig begynte å føle meg annerledes og unormal. Dette kom nok tydelig frem da jeg ble veldig innesluttet og at jeg prøvde for hardt å virke normal. Jeg fikk noen få, men gode venner, som jeg den dag idag prøver å opprettholde kontakt med.

På VGS dalte karakterene og fraværet øket veldig. Til slutt kontaktet jeg rådgiver på skolen og fortalte hva som skjedde hjemme. Rådgiver kontaktet mamma for å få henne med på en samtale. Dette ble det såklart bråk av hjemme og møtet ble det aldri noe av.

Mamma hadde alltid benektet at de hadde et problem, så hun så vel ingen grunn til å dra på det møte. At de hadde et problem var klart for søsteren min og meg. Det pågikk hver kveld, i høytider og ferier.

Hver ferie dro vi på ferie til syden og hver ferie ble et helvete. Husker veldig godt to av feriene. En da vi var på Kypros eller Rhodos (husker ikke helt) en sommer. Jeg kan ikke ha vært eldre enn at jeg gikk på barneskolen. Hver kveld, der som hjemme, så ble det drikking hver kveld. I syden så er alkohol billigere. Denne kvelden var mamma sint på pappa. Og i sinne tok hun det store speilreflekskameraet (som på den tiden veide et tonn og litt til) og kastet det i hodet på pappa. Alt jeg husker er kaos og blod overalt. På sengetøy, vegger og dører. […] Dagen etterpå var alt “normalt” igjen. Akkurat som ingenting hadde skjedd.

Den andre gangen jeg husker er fra en ferie i Tyrkia. Det begynte med at pappa skulle ut å kjøpe mat til oss. Da han kom tilbake med maten ville ikke mamma ha den. Pappa bli forbanna og tok alle flaskene i leiligheten og knuste de på senga mi. Vi ble alle så redde at vi gikk for å fra ifra til de som jobbet der, men de skjønte ikke hva som foregikk og ba oss gå tilbake. Da vi kom tilbake igjen hadde pappa sovnet. Dagen etterpå kom han og unnskyldte seg til oss. Vi sa at det var greit.

Det er ekstra vanskelig når slikt skjer i utlandet, for man vet kanskje ikke hvor man skal gå for å få hjelp, det er språk-forvirring og lite hjelp å få. Husker den natta som et eneste stort kaos.

Etter dette var jeg aldr i syden. Jeg liker ikke varmen og jeg har kun dårlige minner.

Category: Tilbakeblikk

Tagged:

12 Responses

  1. Tone says:

    Det er så urettferdig at jeg har ikke ord! At små barn må lide for foreldrenes problemer henger ikke på greip.. Får vondt langt inn i hjerterota av dette her!

  2. Kijo says:

    Bare signerer den over og håper det går bedre med deg nå! :/

  3. liseliten says:

    Enig, det er urettferdig og ikke riktig at små barn (eller store barn også, for den saks skyld) skal gjennomgå slike ting. Kan jeg spørre, har du kontakt med foreldrene dine nå, evt. hvordan er forholdet? Har de innsett at de har/hadde et problem? Kjempetøft av deg, Marte, all respekt til deg!! <3

  4. Danna says:

    Er glad i deg jeg Marte :)

  5. Lise: Jeg har kontakt med Pappa den dag idag, jeg har igrunn alltid hatt kontakt med foreldrene mine, tross av hva de gjorde. Mamma døde jo for 2 år siden og den dagen hun døde sluttet pappa å drikke på dagen. :) Forholdet er veldig.. overfladisk? Jeg/vi er kjempeglade for at han nå er edru, men ingen av oss klarer helt å være fortrolig med han. Men heller dette enn hva det var før.
    Pappa er nok klar over hva de gjorde, og han angrer seg nok veldig. Jeg tror nok han prøver å gjøre opp for seg nå ved å være edru.

    Danna: Glad i deg også <3

  6. Dette var så vondt å lese. Jeg får helt vondt i hjertet :/

    SV: Ja gjør det.. Jeg tviler sterkt på at du blir skuffet :P

  7. SV: ;) Converse er deilig det, men liker godt lave hæler.. Til alle anledninger :P
    Funker linken nå? :)

  8. liseliten says:

    Veldig bra at mønsteret er brutt! Selvom ting kanskje har satt dype spor. Husker selvfølgelig det med mor din nå, korttenkt av meg.
    Igjen: du er tøff!

  9. Lise: Vi er kjempestolte av han! :) Og det er absolutt ikke korttenkt av deg, man kan da ikke huske alt. Klem! <3

  10. gul2 says:

    huff, er andre gang jeg griner idag:(
    men jeg er superglad i deg, kjære og du er tøff, awesome, gul og fin<3
    i`m allways here for you:)

  11. Marielle says:

    Du er faen så tøff som deler sånt.T<3

  12. Camilla says:

    Utrolig bra skrevet!=)

Leave a Reply

%d bloggers like this: