Marte Forsberg

Tilbakeblikk del 3

Tilbake med del 3, sorry for the delay.

[…] Vel hjemme igjen og alt ble som normalt. Det var mye trusler hver kveld. Pappa fikk ofte beskjed om å hoppe fra brua, brenne ned huset, kjøre seg ihjel eller stikke strikkepinne i stikkontaktene. Det ble alltid knust noe. Enten var det store speil, glassbord eller drikkeglass. Søsteren min og jeg ble de som alltid ryddet opp.

Husker godt en natt jeg kom hjem, jeg kan ikke ha vært mer enn 15 år. Mamma hadde fått kuttet opp hele underarmen sin. Det blødde som bare det og man kunne tydelig se beinet. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men jeg prøvde å få det til å stoppe å blø. Neste morgen dro hun til apoteket for å kjøpe plaster. Etter det snakket vi ikke mer om det. Ennå så vet jeg ikke hvordan hun fikk kuttet. Om det var selvforskyldt eller om pappa gjorde noe. Det får jeg nok aldri heller svar på. Pappa husker det sikkert ikke og mamma får jeg aldri spurt.

Jeg tenkte ofte på at det er rart hvordan mamma ble, med tanke på at begge hennes foreldre drakk. At hun selv påførte oss den smerten hun hadde selv opplevd. Både søsteren min og jeg vet med 110% at vi aldri kommer til å påføre det vi har opplevd til noen.

Søsteren min ble alltid behandlet annerledes enn meg. Kanskje fordi hun var eldst? Det var alltid mer bråk med henne. Hun var den som turte å si ifra og å stå imot. Da hun flyttet ut som 15-åring mistet vi endel av kontakten. Vi ble også satt opp imot hverandre. Vi fant ut i etterkant at vi ikke hadde sagt noe av det vi hadde blitt fortalt. Den dag idag er vi veldig nære. Det var godt å ikke være alene når vi vokste opp.

[…] Mamma døde i februar 2009, den 6. februar, på bursdagen min. Hun skulle blitt 55 år det året. Hun var på sykehuset 2 uker før hun døde. Det begynte med lungebetennelse, blodforgiftning, leversvikt, nyresvikt og hun klarte ikke puste selv, så hun lå i respirator. Vi hadde en samtale med legen der og vi fikk vite at det var veldig alvorlig. Det holdt seg stabilt, men kritisk, i 2 uker. Etter dette trodde vi at det faktisk kom til å gå bra. Da fikk vi plutselig en telefon på bursdagen min om at mamma ble mye verre over natten. Da vi kom på sykehuset hadde hun begynt å bli blå på hendene og føttene og hun gulpet blod.

Et par timer etter at vi kom så døde hun (kl. 13.00). De valgte å slå av respiratoren og stoppe medisinene da kroppen hennes ikke klarte å ta de imot. Hun døde i samme sekund som de slo av respiratoren.

 

Category: Tilbakeblikk

Tagged:

8 Responses

  1. Tone says:

    Disse innleggene dine er så vanvittig sterke, Marte! Hjertet mitt blør for deg og søsteren din..

  2. Sandra says:

    Stor klem til både deg og søsteren din! Dette var trist å lese..

  3. liseliten says:

    Det er så sterkt å lese, det gjør mye med meg!! Syns fortsatt at det er så flott at du deler dette!!

  4. Oi! Dette var sterkt og trist.. Huff.. Håper for all del at ting går bedre med deg nå. Vet jo at du har strevd litt, men du har vel kommet deg nå ?

    Og tusen takk for en kjempe fin kommentar på bloggen min :-)

  5. Silje Silje says:

    Å herregud, jeg får frysninger og tårer i øynene. Dette var vanvittig tøft å lese, jeg kan ikke forestille meg hvordan det må ha vært.

  6. Har lest alle 3 delene nå.. veldig sterkt :( <3

  7. Floka says:

    Du er sterk. <3

Leave a Reply

%d bloggers like this: